
Samles mot islam
Lørdag 26. august, 2006
FAKTA
* Nina Witoszek er forfatter, forsker og samfunnsdebattant.
* Shabana Rehman er standup-komiker, har tidligere tatt oppgjør med det norsk-pakistanske miljøet.
* Hans Rustad er bloggeren bak det høyrevridde og svært islamkritiske nettstedet document.no.
Nina Witoszek, forsker
Onsdag i neste uke åpner den tidligere vinneren av Fritt Ord-prisen Nina Witoszek sitt hjem i Oscars gate i Oslo for det første møte i det anti-islamske forumet «Selskapet». Sammen med henne som initiativtaker står den tidligere NTB-journalisten Hans Rustad og stand-up-komikeren Shabana Rehman.
Rustad driver nettstedet Document.no, som primært er viet utenrikspolitiske nyheter og kommentarer, med en sterk pro-israelsk og pro-amerikansk brodd. Shabana Rehman, som også er tidligere vinner av Fritt Ord-prisen, har gjort seg bemerket gjennom sitt oppgjør med deler av det pakistanske og muslimske miljøet i Norge, mens mange husker Nina Witoszek for hennes forsvar for krigen i Irak.
Jihad i Europa
I innbydelsen til det første møtet heter det at Rustad, Rehman og Witoszek ønsker å «skape et forum hvor engasjerte mennesker møtes», fordi «verden trenger seg på: Midtøsten, Jihad i Europa og møte mellom kulturer. Vi mangler et politisk begrepsapparat for å diskutere fenomener som ikke lenger bare er 'der', men også her».
Tema for det første møtet er «Antisemittisme på norsk». I innbydelsen spørres det om hvor Jostein Gaarders ideer kommer fra, og om det har «skjedd noe med synet på staten Israel, jøder og jødedom? Og hvem er det som leverer premissene for denne debatten?»
Religionshistoriker Bente Groth skal holde innledning om temaet, men overfor Klassekampen presiserer hun at hun ikke har noe å gjøre med organiseringen av møtet å gjøre. Hun ble bare kontaktet på bakgrunn av hennes kunnskaper om jødedommen og Israel.
Dansk idé
Ideen om å skape et forum for ytringsfrihet oppsto i en diskusjon mellom Shabana Rehman og Hans Rustad, på bakgrunn av den danske debatten. I Danmark er det en mye tøffere tone i forhold til islam og muslimer enn i Norge, og mediene er også mer islam-kritiske.
– Vi bør la oss inspirere av danskene, sier Hans Rustad.
– Å legge lokk på debatten, betyr ofte å gi rom for svært usunne syn ytterst til høyre.
Han mener at vi nordmenn fremstår som altfor ensporete, og at dette bunner i at vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til en hel rekke dagligdagse situasjoner som oppstår i et multikulturelt samfunn.
– Det er viktig å bevisstgjøre. Ellers risikerer vi at et multikulturelt samfunn blir til et apartheid-samfunn, sier han.
Medietyranni
Nina Witoszek sier til Klassekampen at dette er et spontant arrangement, og at det ikke er bestemt om man skal organisere flere møter. Hun avviser bestemt at hun selv, Hans Rustad og Shabana Rehman har en bestemt ideologi, eller vil gå i spissen for en viss agenda.
– Men offentlighetens rom er begrenset gjennom et visst medietyranni. Det er behov for et sted hvor man kan snakke ut, og gå lenger både i dybde og bredde, sier hun til Klassekampen, og legget til at hun tror at slike selskaper, inspirert av de franske «salons» på 1700- og 1800-tallet, er et sunnhetstegn.
– Jo flere arenaer, jo sunnere samfunn, sier hun.
Det lyktes ikke Klassekampen å komme i kontakt med Shabana Rehman i går.
– Skremmende
Hans Rustad sier til Klassekampen at det er i kjølvannet av Gaarder-debatten at de nå velger å fokusere på antisemittisme.
– Jeg er ikke i tvil om at Gaarders kronikk er antisemittisk, sier han, og fortsetter:
– Det er skremmende hvis vi nå helt skal skyve fra oss problemstillingen rundt Europas skyld i Holocaust.
Reaksjonene som har kommet i etterkant av kronikken, reagerer han minst like sterkt på.
– Når folk sier at «det må jo være lov» å si dette, så er det tre muligheter: Enten forstår man det ikke, eller så vil man ikke forstå, eller så er man antisemitt.
Bente Groth er enig i at den norske mediedekningen av Midtøsten-konflikten er for ensidig, og at nordmenn generelt sett har lite kunnskaper om Israels befolkning.
– Jeg etterlyser litt flere faktakunnskaper, for eksempel om det israelske samfunnet, sier hun til Klassekampen.










