«Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010.» Slik formulerer Ap, Sp og SV sine ambisjoner for norsk forskning og utvikling i Soria Moria-plattformen, en ambisjon det er bred politisk enighet om: Også Bondevik II-regjeringen hadde tre prosent innen 2010 som målsetting.

Men allerede da budsjettet for 2006 ble lagt fram i fjor høst, var man langt unna å nå dette målet. Dersom forskningsbevilgningene skulle øke jevnt og trutt fram til tre prosent i 2010, burde bevilgningene for 2006 vært 6,5 milliarder kroner høyere.

Siden den gang har BNP økt raskere enn regjeringen antok i fjor høst. Det betyr også at forskningsambisjonen blir høyere, og at gapet opp dit blir større. Derfor forventer mange i forskningsmiljøene økte midler neste år. Det kommer ikke til å skje.

Alt til barna

Etter hva Klassekampen får bekreftet på høyt hold i Øystein Djupedals Kunnskapsdepartement, går nemlig så å si hver eneste nye krone til barn og unge – det store løftet er selvsagt barnehageutbyggingen.

Dermed uteblir ikke bare den forventede økningen. Fordi utgiftene til forskning og høyere utdanning ikke lønns- og prisjusteres på alle områder, men nominelt videreføres som i dag, kommer forskningsmiljøene og de høyere utdanningsinstitusjonene til å oppleve realkutt i 2007.

Dermed blir avstanden opp til målsettingen om tre prosent enda større.

– Trist, er kommentaren fra opposisjonspolitikerne Ine Eriksen Søreide (H) og Odd Einar Dørum (V) når Klassekampen konfronterer dem med at midlene til forskning og høyere utdanning ikke blir inflasjonsjustert.

Ordkrig

Det er likevel én ting som gjør Ine Eriksen Søreide ekstra oppgitt: Helt siden statsbudsjettet i fjor høst har hun ført en ordkrig mot kunnskapsminister Djupedal om hvor store forskningskutt den rødgrønne regjeringen egentlig la inn i 2006-budsjettet.

Før Bondevik-regjeringen gikk av hadde de nemlig satt av 25 milliarder forskningskroner i fond, noe som hadde gitt en avkastning på rundt 900 millioner kroner i 2007.

Djupedal gikk den gangen langt i å antyde at de borgerlige hadde lagt inn en snubletråd i budsjettet, og at fond eller ikke fond var av liten betydning så lenge pengene kom på plass. I 2006-budsjettet ville nemlig fondsavsetningen ikke få betydning. Derfor satte Djupedal og de rødgrønne en strek over bevilgningen.

– Øystein Djupedal var ganske kjepphøy den gangen, konstaterer Eriksen Søreide, når Klassekampen forteller at økningen på 900 millioner som forskningen ville fått fra fondsmidlene, heller ikke kommer over det ordinære budsjettet.

– Men dette er jo bare en videreføring av den nedprioriteringen av forskning og høyere utdanning som han begynte med i fjor høst, sier hun.

Administrator

Bådde Eriksen Søreide og Venstres Odd Einar Dørum poengterer at en nedprioritering av forskning og høyere utdanning også er uttrykk for at disse områdene ikke har kunnskapsministerens oppmerksomhet i tilstrekkelig grad.

– Øystein Djupedal ender opp som en administrator av barnehager og barnehageutbygging. Kunnskap blir taperen, sier Dørum til Klassekampen.

Han beskriver høstens statsbudsjett som en tentamen for Djupedal, og sier at han ikke vil fastsette karakter før oppgaven er levert, men han er lite optimistisk med tanke på hva som vil komme.

– Jeg vil minne om at da forskningsmeldingen ble behandlet, var SV i Stortinget de som sa de skulle bevilge mye mer penger enn alle andre. Så ender de opp med å være langt mindre ambisiøse, sier Eriksen Søreide.

Både hun og Dørum mener den svake forskningsinnsatsen sender dårlige signaler til næringslivet, særlig ettersom det forventes at private aktører skal stå for 2/3 av den økte forskningsinnsatsen fram mot 2010, mens det offentlige skal stå for 1/3.

– Hvis det offentlige ikke satser på forskning, hvorfor skal da private gjøre det? spør Eriksen Søreide, mens Dørum viser til at kunnskapsministeren svekket gaveforsterkningsordningen i revidert budsjett i vår. Denne ordningen innebærer at private gaver til forskning får følge av offentlige kroner.

Umulige mål?

– Med denne takten, tror du regjeringen når målet om tre prosent av BNP til forskning innen 2010?

– Nei. Det når de ikke. Med kuttene i år – og nye kutt neste år, hvis Klassekampens opplysninger stemmer – blir det ikke mulig, sier Ine Eriksen Søreide.

– Når regjeringen målet om tre prosent innen 2010, Odd Einar Dørum?

– Nei, med dagens kurs gjør man ikke det. Da må regjeringen kaste kraftig om på sine prioriteringer, sier Venstres utdanningspolitiker.

Verken Øystein Djupedal eller den øvrige politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet ønsket i går å kommentere Klassekampens budsjettavsløringer.

Klassekampens kilder sier rett nok at alle prioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets område ikke er endelig avgjort.