
– Diskuter det spesifikke
Lørdag 19. august, 2006
FAKTA
* I etterkant av Muhammed-karikaturene har den iranske avisa Hamshahri oppfordret sine lesere til å sende inn karikaturtegninger av Holocaust.
* Avisa mottok 1100 tegninger. 200 av dem er nå å finne på utstilling i Teheran.
* Lederen for det iranske karikaturforbundet sier at utstillingen er et forsøk på å teste vestens grenser for ytringsfrihet.
LES MER
Odd-Bjørn Fure, Holocaust-senteret
I Teheran stilles det for tida ut 200 karikaturtegninger av Holocaust. Hele 1100 tegninger har blitt sendt inn fra 60 land til avisa Hamshahri . Formålet med utstillingen er ifølge lederen for det iranske karikaturforbundet å teste vestens ytringsfrihet slik Muhammed-karikaturene testet muslimske lands forståelse av ytringsfriheten.
Ikke ytringsfrihetsdebatt
Odd-Bjørn Fure, forskningsdirektør på Holocaust-senteret, mener at veien ut av karikaturuføret er å ikke la det bli en debatt om ytringsfrihet:
– Det er støtende å karikere den største forbrytelsen som er skjedd i Europas historie, det vekker dypt ubehag. Men jeg oppfattet også Muhammed-karikaturene som støtende for muslimer, og at det ikke var riktig strategi å gå løs på ytringsfrihetsspørsmålet i den situasjonen. Det er bedre å komme med kritiske spørsmål til prosjektet som ligger bak. Det dreide seg etter min oppfatning om et konfrontasjonsutspill som tok sikte på å sette muslimer generelt i et dårlig lys.
Han oppfordrer derfor til at diskusjonen bør dreie seg om det spesifikke ved dagens situasjon i Iran:
– Det er en stor forskjell mellom antisemittisme i et samfunn og at antisemittisme opphøyes til en sentral statsdoktrine. At en stat så entydig definerer seg som antisemittisk, har bare skjedd en gang tidligere i historien. Dette trekk ved det nåværende iranske regimet har ikke kommet godt nok fram i norsk offentlighet. Det er i dette lyset man må se karikaturene, heller enn å forholde seg til de enkelte tegningene.
Mer frustrasjon
Iranske Elyas Poorgholam jobber som lærer og har også gitt ut en rekke bøker på Kulturbro forlag. Han følger situasjonen i hjemlandet via media, og forteller at det har vært lite stoff om karikaturutstillingen i iranske aviser foreløpig.
– En lærer som er bekymret for jobben sin og familien sin vil vi nok ikke høre noe fra. Journalister i opposisjon kritiserer, men det er et stort press på aviser og intellektuelle. Vi kan heller ikke kreve at alle protesterer: Hvis de holder kjeft, betyr ikke det at de er enige.
Han blir oppgitt over karikaturene:
– Hva vil de oppnå? Det er fattigdom og arbeidsledighet å ta seg av i landet, hvorfor bruker de energien på å frustrere andre? Dette kan umulig få støtte fra alle iranere. Det er en elitegruppe som styrer landet, sier Poorgholam.
Han reagerer også på at det er å teste ytringsfrihetens grenser i vesten som er begrunnelsen:
– Det er et veldig barnslig argument. Hvorfor skal man gjøre den samme feilen som en dansk avis gjorde? Vi ser at hevn skaper ny hevn, og frustrasjon skaper ny frustrasjon. Jeg tror på kritikk av alle sider, men en saklig dialog framover for å dempe den harde situasjonen.










