Tusenvis av libanesiske flyktninger var i går på vei hjem til Sør-Libanon, mens smilende israelske soldater tilbake fra fronten omfavnet hverandre i Nord-Israel bare timer etter at våpenhvilen trådde i kraft klokka sju om morgenen norsk tid.

Både Israel og Hizbollah har uttalt at de vil respektere kravet om stans i kamphandlingene slik det er nedfelt i FNs resolusjon 1701. Det hersker stor tvil om våpenhvilen vil bli overholdt, og da Klassekampen gikk i trykken hadde israelske soldater allerede skutt og drept en Hizbollah-soldat sørvest i Libanon. Forsiktige optimister har likevel hatt et håp om at våpenhvileavtalen kan være begynnelsen på slutten i den fem uker lange krigen.

Den Beirut-baserte Midtøsten-journalisten Robert Fisk er ikke en av dem. I The Independent skriver han at den israelske hæren nå står overfor «den bitreste geriljakrigen i sin historie». «Og det er en krig de kan komme til å tape,» mener han.

Blir stående

FN-resolusjonen som ble enstemmig godkjent i helga krever at Hizbollah stanser alle angrep mot Israel, mens Israel må stoppe «alle offensive militære operasjoner». Denne formuleringen blir kritisert for å være et smutthull for Israel, ettersom landet kan argumentere at deres operasjoner er defensive.

Hizbollah-leder Hassan Nasrallah har fra tidligere understreket at Hizbollah godtar våpenhvilen men at de forbeholder seg retten til å bekjempe israelske styrker som befinner seg på libanesisk territorium.

Israelske myndigheter hevder at de har sendt 30.000 soldater til Sør-Libanon. Noen av disse skal ifølge en talsmann for den israelske hæren ha blitt trukket ut i går.

– Det er styrker som går ut, men det er nok styrker som blir stående, sa han.

Hizbollah-mål

Fisk hevder at «ingen i Beirut» tror det er mer enn 10.000 israelske soldater i Libanon, men legger til at «hver og en av dem er et mål for Hizbollah.» Han mener at Hizbollahs operasjoner fra og med i går morges ville rettes utelukkende mot invasjonshæren.

Rundt 40 israelske soldater skal ha blitt drept det siste døgnet før våpenhvilen. Det har ikke den israelske hæren råd til i lengden, mener Fisk. Han mener at Hizbollah – som ikke har vært i stand til å skyte ned de israelske F-16-flyene som har ødelagt store deler av Libanon – lenge har «bedt om og ventet på øyeblikket» da de kunne angripe den israelske hæren på bakken. Og nå er tusenvis av Hizbollah-soldater, gjemt i landsbyer som er lagt i ruiner, klare for å iverksette kampanjen de har planlagt i årevis.

Rollene byttet om

Ifølge journalisten Seymour Hersh i The New Yorker har Israel planlagt krigen i samarbeid med USA allerede i god tid før israelske soldater ble tatt til fange av Hizbollah den 12. juli. Men Israel synes likevel ikke å ha tatt på alvor Hizbollahs plan, hevder Fisk: Nemlig at hvis Hizbollah klarte å holde ut dagevis med luftangrep, kunne de etter hvert tvinge den israelske hæren tilbake inn i Sør-Libanon, der den lettere kan bekjempes.

Militæranalytikere har tidligere påpekt at Hizbollah nå er bevæpnet med avanserte våpen, og at de har fordelen av å kjempe i sitt eget territorium. «Geriljahæren – 'terrorister' for israelerne og amerikanerne, men i økende grad helter i den muslimske verden – har mange døde som skal hevnes», skriver Fisk. «USA så på denne krigen som en mulighet til å ydmyke Hizbollahs iranske og syriske sponsorer, men det synes allerede som rollene er byttet om.»

Skjør våpenhvile

Are Hovdenak, forsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), sier at han vil bli overrasket om våpenhvilen i Libanon holder.

– Israel har sagt klart i fra om at de vil slå tilbake dersom Hizbollah bryter avtalen. Det skal ikke mye til før bråket bryter løs igjen. Det kan være at stillheten nå skyldes at begge parter ser seg tjent med en pause, og at de heller ikke vil være den som bryter våpenhvilen. Men begge parter vil nok lete etter påskudd for å åpne en front igjen, sier han til Klassekampen.

– Samtidig kan Hizbollah se seg fornøyd på denne situasjonen som en seier. De har kommet relativt bra ut av det. Hizbollah har klart å yte mye sterkere motstand enn den israelske hæren ventet, mener Hovdenak.