Hanne Røyslien er religionshistoriker og skriver for tiden på en doktorgradsoppgave om staten Israel og sikkerhetspolitikk.

– Man skal alltid være forsiktig med generaliseringer. Men det er åpenbart at det finnes sider ved jødedommen som kan brukes til å oppfordre til territorial ekspansjon. Jødenes historiske og kulturelle tilknytning til Vestbredden kan for eksempel brukes til å argumentere for at Israel bør ha kontroll over dette området, sier hun til Klassekampen.

Røyslien er enig i at jødedommen står i en særegen stilling når det gjelder hvor langt man har lov til å gå i kritikken. Mens islam får enormt med kritikk på et veldig generelt nivå, er det blitt mindre stuerent å kritisere jødedommen.

– Takhøyden i debatten er nok litt for lav, og det er et problem, medgir hun.

Røyslien mener noe av problemet ligger i at jødedommen ofte er knyttet til et minoritetsspørsmål, hvor jødedommen, Israel og antisemittisme blir nevnt i samme åndedrag.

– Det er bra at debatten blir tatt opp, for slik klimaet er nå, opplever mange at de lett blir tatt til inntekt for ting de ikke nødvendigvis står for, sier hun.

Røyslien mener at noe av problemet med Israel er at det er en jødisk stat – samtidig er det en stat som har en stor muslimsk minoritet i seg, og det jødiske fortegnet kan dermed gi et demokratisk problem.

– Men man skal selvfølgelig ikke glemme at den israelske regjeringa er demokratisk valgt, og den er ikke jødisk som sådan.