– Bedriftshelsetjenesten er i en kritisk fase. Vi kjenner groteske eksempler på useriøse virksomheter som kaller seg bedriftshelsetjeneste, som blir brukt av arbeidsgivere som vil spare penger, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

– Myndighetene synes hittil å ha prioritert forebyggende tiltak som bedriftshelsetjeneste for lavt, både når det gjelder ressurser eller regelverk, sier overlege Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Den organiserte arbeidsløsheten fortsetter å falle, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Men samtidig er flere hundre tusen mennesker satt utenfor arbeidslivet som langtidssykemeldte eller uførepensjonister, trass i en massiv kampanje fra myndighetene og partene i arbeidslivet for å redusere sykefravær og uføretrygding.

Lavt prioritert

– På folkehelseområdet snakkes det mye om forebygging, blant annet ved å oppmuntre til sunnere kosthold og livsstil. Men innenfor arbeidslivet blir forebyggende tiltak etter min mening for lavt prioritert, sier Sivesind Mehlum til Klassekampen.

Både Sundnes og Sivesind Mehlum ønsker en godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste, som politiske myndigheter så langt har sagt nei til. I dag er det fritt fram for å kalle seg bedriftshelsetjeneste. Og begge advarer sterkt mot svekkelse eller nedlegging av arbeidsmedisinske sykehusavdelinger.

Stami publiserte på forsommeren tall fra den store Helseundersøkelsen i Oslo i 2000-2001, som viste at nesten 60 prosent av de spurte hadde opplevd arbeidsrelaterte helseproblemer den siste måneden.

De vanligste problemene var nakke/skulder-smerter, korsryggsmerter, smerter i armene og uvanlig tretthet.

Færre bedriftsleger

– Undersøkelsen tyder på at det er stort potensial for forebygging av slike problemer, men det er ikke samsvar mellom fagre ord og myndighetenes prioriteringer. Siden undersøkelsen ble foretatt, dreier nesten alle tiltak seg om å redusere sykefravær. Mange bedrifter legger hovedvekt på røykeslutt, trim og andre individrettede tiltak, mens bedriftshelsetjenesten opplever redusert etterspørsel etter forebyggende tjenester på arbeidsmiljøområdet. Kvaliteten på bedriftshelsetjenesten er synkende på grunn av en uforståelig motstand mot å innføre en godkjenningsordning, og tallet på bedriftsleger synker kraftig, sier overlege Sivesind Mehlum.

Tall fra Legeforeningen viser at det i 2005 var 246 registrerte bedriftsleger, mot 363 ti år tidligere.

Sivesind Mehlum nevner Trondheim som et eksempel der den arbeidsmedisinske sykehusavdelingen to ganger har vært truet av nedleggelse. Slike avdelinger er spesielt utsatt når helseforetakene må spare penger, fordi de ikke gir raske inntekter.

Kortsiktig sparing

– Et skoleeksempel på kortsiktig sparepolitikk. Jeg kan ikke forstå at det skal være mer lønnsomt for samfunnet å behandle folk for astma enn å forebygge astma, slik de driver med ved arbeidsmedisinske avdelinger. Arbeidsmedisin egner seg ikke for stykkprisfinansiering, men forebygging lønner seg i det lange løp, sier Sundnes til Klassekampen.

– Tall for uførepensjonering og sykefravær tyder på at mange opplever et misforhold mellom sin helse og de krav som stilles i dagens arbeidsliv. Det gjøres en del for å forhindre utstøting fra arbeidslivet, men de fleste tiltak settes inn overfor personer som allerede er syke. Langsiktig forebygging er det mye mindre av, sier Ingrid Sivesind Mehlum.

Trine Lise Sundnes mener avtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA) har gitt viktige resultater, selv om hovedmålene ikke er nådd.

– Det er enorme forskjeller fra bedrift til bedrift. De som virkelig har oppnådd noe for å få ned sykefraværet, har gått konkret til verks med forebyggende tiltak, samarbeid mellom ledelse og ansatte og profesjonell oppfølging av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Andre steder går mange langtidsledige uten oppfølging, og da vet vi at veien til uførepensjonering er kort, sier hun.