Spørsmålet om hvorvidt preimplantasjonsdiagnostikk og vevstyping (se faktaboks) vil skape et sorteringssamfunn, er det mest kontroversielle punktet i regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven. Jan Bøhler som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet mener skeptikerne sprer skremselspropaganda.

– Jeg kan ikke se at det er moralsk problematisk å undersøke om et befruktet egg har en alvorlig arvelig sykdom når man driver med prøverørsbehandling. Når man vet at foreldrene er bærere av svært alvorlige arvelige sykdommer er alternativet å velge i blinde, sier Bøhler.

Han understreker at metoden ikke innebærer å manipulere egget eller å tukle med arveanleggene.

– Man velger rett og slett et embryo som er friskt. Jeg forstår ikke den sterke motstanden mot det, sier han.

Bøhler mener kritikerne av regjeringens forslag roper opp og bruker begreper som sorteringssamfunnet altfor lett. For blant dem som er kritiske til regjeringens lovforslag brukes begreper som «hjelpesøsken», «donorbarn» og «verktøykasser» for å få fram konsekvensene de mener en slik lov kan få.

– De manipulerer debatten og skaper uro og skepsis, sier han.

For Bøhler mener få kan komme med konkrete eksempler på hva sorteringen går i.

– Snakket om designerbabyer er skrekkpropaganda og science fiction. Eller så betyr det at de ikke har satt seg skikkelig inn i saken, mener han.

Kortsiktig

Forbundsleder i Norges Handicapforbund Eilin Reinaas mener Ap-politikeren er kortsiktig.

– Holdningen hans vitner om at han ikke tenker lenger enn akkurat nå. Vi ser dette som første skritt mot en skrekkvisjon, et sorteringssamfunn med designerbabyer, sier hun.

Særlig problematisk mener Handicapforbundet det er med vevstyping for at et nytt barn skal kunne hjelpe et allerede født barn som har en sykdom.

– Barna fødes jo bare for å redde et annet barn. Vi mener forskningen går i gal retning når foreldre produserer barn for å helbrede et annet, sier hun.

Reinaas får støtte av Helene Holand, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

– Vi opplever allerede at foreldre settes under sterkt press for å abortere fostre med ryggmargsbrokk eller downs syndrom. Vi er redde for at preimplantasjonsdiagnostikk vil gjøre det stadig vanskeligere for foreldre å velge å få barn med disse diagnosene, sier hun, og understreker at også hennes forbund frykter et sorteringssamfunn der mennesker systematisk blir valgt bort på grunn av en medfødt funksjonshemning.

– Med denne utviklingen er det nummeret før foreldre kan velge bort embryoer som er disponert for kreft. En slik utvikling er vi imot, sier hun.

Mot abortloven

Også Holand mener Bøhler er for naiv når han avfeier faren for et sorteringssamfunn.

– Slik vi ser det praktiseres heller ikke dagens abortlov i tråd med det som var hensikten når det tillates senaborter av fostre med downs syndrom eller ryggmargsbrokk. Nettopp derfor er det viktig å rope varsku her, sier hun.

Hun understreker at hva man medisinsk kan gjøre er én ting, noe helt annet er hva samfunnet er villig til å gjøre.

– Vi er redde for at samfunnet vil legge ansvaret på foreldre som velger å bære fram barn som har sykdommer, sier hun.