– Kirka får monopol
Tirsdag 8. august, 2006
FAKTA
* I en serie artikler tar Klassekampen for seg regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven som skal opp i Stortinget til høsten.
* Åpne for forskning på overtallige befruktede egg for å bedre metodene for assistert befruktning og åpne for embryonal stamcelleforskning.
* Åpne for restriktiv bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, for å avdekke alvorlige, arvelige sykdommer.
* Åpne for restriktiv bruk av vevstyping i forbindelse med preimplanteasjonsdiagnostekk. Det betyr at foreldre med et barn med en alvorlig, arvelig sykdom kan undersøke om vevet til et embryo passer sammen med vevet til det syke barnet slik at det nye barnet kan bidra til å helbrede det syke.
* Vevstyping er det punktet som flest høringsinstanser oppfatter som kontroversielt.
* Over 100 høringsinstanser har uttalt seg i høringsrunden som ble avsluttet 7. juli.
* En stamcelle er en celle som kan være opphav til andre celletyper i kroppen, en slags «opphavscelle»
* En embryonal stamcelle hentes ut av et nylig befruktet egg, og kan utvikle seg til en hvilken som helst celle i kroppen.
* En adult stamcelle hentes ut av kroppen til et født individ, og er allerede spesialisert. Et eksempel er blodstamceller som kan utvikles videre til alle de ulike formene for blodceller.
LES MER
Hege Martinsen, administrativ leder i Menneskeverd
Spørsmålet om når et menneskeliv begynner og det befruktede eggets moralske status er grunnleggende i argumentasjonen rundt regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven, og HEF mener regjeringen går for langt i å gi det befruktede egget menneskeverd.
– Å si at menneskelivet starter ved befruktningen blir problematisk i forhold til abortloven vi har i dag. Det tror jeg ikke regjeringen mener, sier leder i Human-Etisk Forbund (HEF) Kristin Mile.
HEF mener departementet legger til grunn at et befruktet egg har menneskeverd på lik linje med et født menneske. Denne ideen står sterkt i Den norske kirken, som mener menneskelivet har ukrenkelig verdi fra unnfangelsen. I sin høringsuttalelse skriver Kirka at en bioteknologilov som åpner for forskning på befruktede egg og preimplantasjonsdiagnostikk, er vanskelig å forene med dette prinsipielle standpunktet.
– Det er problematisk at en spesifikk teologisk oppfatning skal ha monopol som tolkningsramme i et mangfoldig samfunn, mener Mile, og legger til at forskning på befruktede egg er uproblematisk innen jødedomen og Islam.
– Det er akkurat disse spørsmålene som preger debatten i USA. Der snakker de til og med om det ubefruktede egget som noe hellig, og da dukker det opp problemer med tanke på abort, prevensjon og i forhold til biotenologilovgivningen, sier hun.
Mile understreker at HEF anerkjenner at det befruktede egget er kimen til nytt liv, og dermed har en spesiell status. Men når det er snakk om menneskeliv, er det et annet spørsmål.
– Et foster er ikke et menneskeliv i alle stadier, og forskning på et befruktet egg er ikke forskning på menneskeliv, sier hun.
Konsekvent
Kirka viser i sin høringsuttalelse en mer liberal holdning til bioteknologilovgivningen enn tidligere gjennom å åpne for forskning på befruktede egg for å bedre metoder for kunstig befruktning og svart begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.
Mer konsekvente er organisasjonen Menneskeverd, som har levert en av de mest kritiske høringsuttalelsene. Organisasjonen er en fusjon mellom tidligere Norsk Pro Vita, For Livsrett og Menneskeverd. De har i overkant av 8000 medlemmer, og har brukt det siste halvåret på aktivt arbeid i forhold til bioteknologiloven.
Styremedlem i organisasjonen Morten Magelssen skrev i juni en kronikk i Morgenbladet der han tar til orde for at regjeringens forslag til endring i bioteknologiloven vil skape et menneskefiendtlig samfunn. Ut fra sitt kristne menneskesyn mener de at det grunnleggende spørsmålet er «hvorvidt det er etisk forsvarlig å avlive embryoer» for å kunne forske på dem.
Allerede feil
Lovforslaget fra regjeringen åpner for forskning på befruktede egg som er overtallige etter kunstig befruktning. Slik det er i dag vil de oppbevares i nedfryst tilstand en periode før de destrueres. Vil det ikke da være bedre om de kan komme til nytte i forskning?
– Det er allerede begått en feil fordi embryoene er frosset ned, mener Hege Martinsen, administrativ leder for Menneskeverd. Martinsen forklarer at de aksepterer nødvendig opplæring og kvalitetssikring for å bedre kunnskapene om kunstig befruktning, men de er imot at embryoene blir brukt til stamcelleforskning.
– Det vil være instrumentalisering av et påbegynt menneskeliv, kun til nytte for andre og ikke som et mål i seg selv, sier hun.
Abortloven er likevel ikke noe prioritert felt for organisasjonen.
– Abortloven er gammel, og hvis vi tar tak i den setter vi oss utenfor debatten om bioteknologiloven, sier Martinsen.
