KRITISK FORLEGGGER: Syphilia Morgenstierne har lest seg gjennom bøker fra Kulturrådets innkjøpsordning etter at hennes eget forlag ikke ble kjøpt inn. Hun mener storforlagene har det lettere. foto: per helge berrefjord

Under overskriften «Syphilia leser og lider for deg» har man i sommer kunnet følge en løpende vurdering på Syphilia Morgenstiernes nettsted: Et utvalg norsk skjønnlitteratur som er kjøpt inn av Norsk Kulturråd er blitt vurdert. Motivasjonen for å granske de innkjøpte bøkene, var at hennes eget forlag Fritt og Vilt ga ut boka «En av de beste», som pseudonymet Kim Iseki står bak – og den ble ikke kjøpt inn av Kulturrådet.

– De fleste småforlag blir skamfulle når de ikke blir kjøpt inn, og holder kjeft. Det gjør ikke jeg, jeg blir sint, sier Syphilia Morgenstierne.

Anarkisten, skribenten og forleggeren konkluderer med at bøkene som har passert Kulturrådets nåløye og blitt inkludert av innkjøpsordningen har glidd greit gjennom:

– Det står dårligere til enn jeg trodde. Innkjøpskriteriet ser ut til å være middelmådighet.

Forleggerforeningen dominerer

Kulturrådets innkjøpsordning er ment å være et kulturpolitisk virkemiddel for å sikre bredde i litteraturen som gis ut, slik at forlag tør å satse på utgivelser som ikke selger, og at bibliotekene skal bli utstyrt med et godt utvalg bøker. Slår Kulturrådet til og kjøper inn boka, blir den kjøpt inn i 1000 eksemplar. Antallet titler dette gjelder varierer år for år – men maktstrukturene bak vurderingene ligger fast, mener Syphilia Morgenstierne.

Hvis du går til bakeren og sier «Fra nå av kjøper jeg alle brødene dine,» kan du tenke deg hvordan brødkvaliteten utvikler seg, kommenterer Syphilia Morgenstierne nå, etter endt lesning.

For de litterære utvalgene som skal vurdere kvaliteten på bøkene lar seg forlede av storforlagenes autoritet, hevder hun.

– Det er legitimt for en forfatter å ønske å gå til et lite forlag. Men de litterære utvalgene i Kulturrådet ser på det som noe mistenkelig, og tror det er en stakkar som har blitt refusert fra store forlag. Det er de tyngste aktørene i Forleggerforeningen som dominerer i de litterære utvalgene. Forleggerforeningen har alltid lagt alle føringer for utviklingen i bokbransjen. Små forlag blir skvisa – til og med Piratforlaget får ikke være med i Forleggerforeningen fordi de gir forfatterne bedre vilkår. Samtidig holder lederne for Gyldendal og Aschehoug varme taler om kultur ved juletider. Det er ikke noen overraskelse at Kulturrådet kanaliserer penger i Forleggerforeningens favør. Tankene går til Sicilia, jeg må innrømme det.

– Mener du man må endre på Forleggerforeningen for å få bukt med problemene i innkjøpsordningen?

– Nei, men man kan ganske enkelt ta bukken bort fra havresekken.

Etterlyser kriterier

En måte å gjøre det på er å anonymisere bøkene som blir vurdert, slik at verken forfatter eller forlag er synlig på omslaget. Hennes andre forslag er å sette bort vurderingen slik at det ikke er de litterære utvalgene som fatter beslutningene:

– Biblioteksentralen kunne selv styre bestillinger fra bibliotekene. Bibliotekarer har fingerspissfølelse, og dette ville fått Forleggerforeningen til å skjelve, for da vil de ikke ha kontrollen, slik som i dag.

Morgenstierne tviler på om medlemmene av de litterære utvalgene har en overkommelig oppgave slik det er i dag:

– Jeg kan ikke bevise at de ikke leser alle bøkene som kjøpes inn. Men det jeg kan fastslå er at det egentlig ikke spiller noen rolle, fordi de leser med hue under armen. Det er opplagt at vurderingen av en bok alltid er subjektiv. Men vi må ha kriterier. Uformelle kriterier er farlig å operere med når man er kulturelt avhengig av dem man vurderer.

Giske må rydde

Nå forventer Morgenstierne at kulturminister Trond Giske tar affære:

– Utvalgskulturen er sånn at noen aktører alltid vil dominere. De vil ikke greie å endre på denne kulturen selv. Det er egentlig de politiske myndighetene som er ansvarlige, som må røske opp i dette råtne systemet.

Med å «røske opp» mener Morgenstierne akkurat det: Hun mener innkjøpsordningen bør avvikles.

– Hva da med den smale litteraturen?

– Den smale litteraturen har nettopp en sjanse til å nå fram når forlagene kan konkurrere på lik linje med hverandre. Vår roman er et eksempel på en smal bok som forfatteren ønsket å gi ut på et lite forlag. Den typen utgivelser vil ha bedre levekår uten en innkjøpsordning, uten å drukne i dårlige utgivelser som de store forlagene nå gir ut fordi det er gratis. Vi er ikke det minste redd for å betale utgiftene våre selv, men jeg blir sint når supertrålere stikker av med alt, og småfiskerne står igjen uten noe.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg