Den rødgrønne regjeringen har lagt stor vekt på å utvikle ren energi, som sol, vind og bioenergi.

Klassekampen har tidligere denne uken skrevet om hvordan regjeringen har gitt mer penger til olje- og gassforskning enn forskning på fornybar energi.

Det kom som en overraskelse på mange da kunnskapsminister Øystein Djupedal i juni opprettet fire nye sentre som skal drive langsiktig olje- og gassforskning, uten å opprette et eneste senter som skulle drive forskning på miljøvennlig energi.

Søknadene om opprettelsen av forskningssentrene ble behandlet av et næringspanel opprettet av Norges Forskningsråd (NFR).

Tre av fem representanter hadde bakgrunn fra olje- og gassindustrien.

Oljeindustrien representert

De fire olje- og gassentrene er del av en ny forskningsstrategi, med fokus på nytenkning og industriell utvikling. Til sammen ble det opprettet 14 slike sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), hvorav altså fire skal drive petroleumsforskning. Sammen med SFI-statusen fulgte millionstøtte fra staten. Hvert av sentrene kan nå vente seg 20 til 30 millioner i årlig støtte de neste åtte årene.

Klassekampen kunne på tirsdag fortelle om stor frustrasjon hos Institutt for Energiteknikk (IFE) og Sintef, som begge hadde inne søknader om å opprette et SFI på henholdsvis solenergi og vindkraft. Nå viser det seg at folk med bakgrunn fra oljeindustrien har vært sterkt representert i de organ som har behandlet søknadene. Ingen som arbeider med fornybar energi har vært representert.

Komiteen

En komite på fem personer var med på å vurdere næringspotensialet i de ulike søknadene. Av disse fem hadde tre bakgrunn fra petroleumsindustrien. Leder av utvalget var mangeårig direktør i Norsk Hydro, Dag Flaa. Med seg i utvalget hadde han Rolf Wiborg, sivilingeniør med bakgrunn fra Statoil og som viseadministrerende direktør i Philips Petroleum. I dag er han ansatt i Oljedirektoratet. Den tredje representanten i det såkalte næringspanelet var Gunnar Brandt fra Sandvik Tooling; et svensk selskap som med stor virksomhet knyttet til olje- og gassindustrien.

De to siste representantene i panelet hadde liten energikompetanse, og kom fra næringsavdelingen i SFT, samt fra Selvaagbygg. Det var disse utvalgsmedlemmene som rettet tommelen ned for de fornybare prosjektene, og tommelen opp for petroleumsprosjektene. Dette vil nå kunne få store konsekvenser for energiforskningen framover.

Utvalgets innstilling var imidlertid ikke endelig. Instillingen fra det såkalte næringspanelet gikk videre til Innovasjonsstyret i NFR, men også der var petroleumsindustrien representert. Lederen for dette utvalget var tidligere direktør i Conoco Philips Lars Takla. Han er i dag sentral i det nye norske oljeselskapet NORECO.

Klassekampen har vært i kontakt med flere av utvalgets medlemmer, men ingen ville i går svare på hvorfor alle søknadene som gjaldt fornybar energi hadde blitt avslått. Til sammen kom det inn syv søknader som hadde direkte tilknytning til olje- og gassforskning. Tre søknader var knyttet til ren energi.

Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO er oppgitt.

– Det er åpenbart at denne gruppa har hatt manglende kjennskap til eksisterende forskning og teknologiutvikling på fornybar energi, sier han. Han mener de også må ha oversett potensialet på området.

Kan dobbe fornybart

– Det er ganske så typisk at det fokuseres mest på de områdene vi er store på fra før av. Den feilen har mange gjort tidligere, sier han. Zero-lederen mener at i den grad det er mulig, bør søknadene som gjaldt energisektoren behandles på nytt. Han syns det er synd petroleumsforskningen nok en gang blir forfordelt.

– Problemet er for så vidt ikke at det forskes for mye på olje, det største problemet er at det ikke forskes nok på fornybar energi, sier han.

Petter Heyerdahl fra bioenergilaboratoriet på Ås er også oppgitt. Han mener IFE absolutt burde fått SFI-status for sin vindkraftforskning.

– Det burde absolutt blitt opprettet et senter for vind, og det burde også vært et på bioenergi, sier han. Han mener potensialet innenfor fornybar energi i Norge er enormt.

– Samlet har fornybar energi, bølgekraft, vind, saltkraft, tidevann og sol et potensial i Norge som tilsvarer hele vår samlede vannkraftproduksjon, sier han. Det vil si nærmere 100 terawattimer (TWh). Han mener et SFI-senter på fornybar energi er nettopp det som skal til for å få sving på forskningen på ren energi.

– Slik det er i dag, finnes det ikke stabil tilførsel av forskningsmidler til fornybar energi, sier han.

– I olje er det jo pøst inn penger i 30 år. Da er det ikke rart man har oppnådd resultater. Det samme burde vært gjort på fornybar energi, mener Heyerdahl.