«I gullalderen var MTV populærkulturens CNN, der store menneskemengder først fikk vite det største og viktigste som skjedde»
Øyvind Holen, journalist

FAKTA * Den amerikanske tv-kanalen Music Television (MTV) hadde sin første sending 1. august 1981. * Kanalen har røtter tilbake til 1977, da Warner-Amex Cable lanserte sitt første toveis, interaktive kabel-tv-system, kalt Qube. * Qube ga rom for mange, små og spesialiserte nisje-tv-kanaler, og et av disse var «Sight on Sound», som sendte konsertopptak og musikkdokumentarer. * Dette ble utviklet til MTV, som i dag består av elleve underkanaler i tillegg til moderkanalen MTV og VH-1, som ble lansert i 1985. * MTV har også delt sitt nettverk opp i regionale sendinger fra alle verdens hjørner, for slik å kunne presentere mer lokalt forankrede artister.

Skriv ut Tips en venn

RUMPERIST: Beyoncé Knowles er en av artistene som har blitt superstjerner på MTV. Lettkledde damer i velkoreografert dans har blitt et av kanalens varemerker. foto: afp/scanpix

– I gullalderen var MTV populærkulturens CNN, der store menneskemengder først fikk vite det største og viktigste som skjedde.

Det mener Øyvind Holen, kulturredaktør i Ny Tid og mangeårig musikkjournalist. Holen er selv en del av generasjonen som vokste opp med musikkvideoer på tv – først på britiske Sky Channel, før amerikanske MTV tok over oppgaven med å formidle de nyeste videoene til norske seere.

– Artister har vært nødt til å lage musikkvideoer for å nå ut med musikken sin, så MTV har vært ekstremt viktig for musikkindustrien siden kanalen begynte å sende.

Voldsom påvirkningskraft

I morgen fyller MTV 25 år, noe som naturligvis også markerer at musikkvideoene har eksistert i et kvart århundre. Før MTV var det lite poeng for artister å produsere de korte filmene, som det har vært så viktig for ungdom i alle aldre å følge med på.

– MTV har ikke bare hatt mye å si for musikken i seg selv. Kanalen har hatt en enorm påvirkningskraft også for video, tv, film, billedkunst, litteratur, mote og ungdomskultur generelt. MTV har hatt som en uttalt målsetning å lære opp folk, og har aldri vært noen nøytral redaksjon. De har heller sett på det som sitt ansvar å fortelle ungdom hva de skallike, sier Holen til Klassekampen i anledning jubileet.

Holen er mener likevel at MTV handler mye mindre om musikk nå enn tidligere. I dag er MTV en tv-kanal på linje med andre, mener han. Kanalen har valgt å satse på andre ting enn musikkvideoer, og har utviklet egne programkonsepter som «The Osbournes», «Pimp my ride» og «Jackass». MTV har blitt en programleverandør, og suksessene blir kjøpt opp av andre tv-kanaler. Samtidig har kanalen delt seg opp og sender fra ulike geografiske områder, noe som også har gitt egne norske sendinger.

Holen mener derfor betegnelsen Music Television ikke passer like godt lenger.

– Det er påtagelig lite musikkvideoer på MTV i Norge om dagen. Det handler mest om reality-programmer, og musikken er henvist til sendinger tidlig på morgenen eller midt på natta. Musikkbiten er også skjøvet ut til andre og mindre kanaler, som MTV-eide VH-1 og MTV2.

Visuell revolusjon

Noen har hevdet at MTV er den viktigste nyvinningen innenfor musikkindustrien siden rock'n'roll på 1950-tallet, men Holen er ikke enig i det.

– MTV har påvirket ungdomskulturen, men skapte ikke en ny kultur, som rocken gjorde. MTV er et medium, og har som sagt handlet om mer enn musikk. Hvis det er noe MTV har revolusjonert, er det vårt syn på det visuelle.

MTV har bidratt til å gjøre ungdomskulturen mer visuell, fordi videoene har ført til at virkemidler som tidligere var begrenset til film-avantgarden har blitt tatt opp i populærkulturen. Musikkvideoene har gjort folk flinke til å lese bilder og forholde seg til rask klipperytme og ulike fortellerformer, tror Holen.

Han sier at han nylig så igjen den franske regissørens Jean-Luc Godards debut «Til siste åndedrag», en film der Godard for første gang benyttet seg av såkalte jump-cuts, som kan forklares som ikke-kontinuerlig klipping.

– Jump cuts ble normalt i musikkvideoer, og dette bildespråket har igjen hatt voldsom innvirkning på Hollywood. Mange filmregissører som er store i dag begynte med musikkvideoer, sier Holen.

Videokunst

Blant disse filmskaperne kan vi trekke fram Spike Jonze («Being John Malkovich») og David Fincher («Fight Club»).

– Hvordan har musikkvideoene utviklet seg siden starten?

– Det er mindre nyskapning og eksperimentering i dag enn på 80-tallet og 90-tallet, da nesten alt var nytt og spennende. Michael Jacksons «Thriller» og a-has «Take on me» var banebrytende, men i dag er for eksempel animerte musikkvideoer blitt vanlig, spesielt i elektronisk musikk.

Holen sier at velkoreografert dans er det viktigste grepet i sjangre som hiphop og soul, men han ser likevel at kunstneriske høydepunkter stadig dukker opp, nettopp fordi videoene har blitt rekrutteringsgrunnlag til filmbransjen. Han sier også at band som Tool har nærmet seg et kunstnerisk uttrykk gjennom avansert videokunst.

Økt homogenisering?

– Har MTV vært flinke nok til å gi plass til bredde, eller har kanalen bidratt til en økt kommersialisering av musikkindustrien og homogenisering av publikums smak?

– På verdensbasis er det ingen tvil om at MTV har bidratt til homogenisering. Folks smak blir likere og likere, og hvis det er noe man har til felles overalt i verden, er det pop og fotball. Tidlig var MTV flinke til å gi rom for nisjeprogrammer, som rap og metall, men de har alltid vært opphengt i anglo-amerikansk musikk.

– Har MTV bidratt til å øke presset på å synge på engelsk?

– De fleste popartister vil forsøke seg med engelsk i håp om å slå igjennom internasjonalt, men sånn var det før MTV også. Det var uhørt å rappe på norsk på 80-tallet, og det var rart å synge på norsk i rocken på 60-tallet. Rock og pop har blitt sett på som engelske musikksjangre.