– Israel taper på bakken, derfor satser de på luftkrig og ytterligere bombing av sivile mål, sier Salim Nazzal.

Sammen med kone og to barn er norsk-palestineren nylig kommet tilbake fra Sør-Libanon, der han besøkte familie i den palestinske flyktningleiren Bourj el Chemali ved Tyr.

Nazzal er historiker, og har nylig levert en doktorgrad i politisk islam ved Universitetet i Oslo. Han er veteran fra den palestinske frigjøringskampen, og satt i israelsk fangenskap i Sør-Libanon på 1980-tallet. Han er svært imponert over det han så av Hizbollahs innsats da han var i Libanon, til tross for at han sjøl står i en mer liberal og sekulær tradisjon.

– De er fryktløse som løver, sier folk om Hizbollah. De fleste jeg møtte, var virkelig imponert over dem.

Lærer av PLOs feil

Nazzal forteller at han rett før krigen brøt ut var på tur i nærheten av grensa, og ble tilsnakket av en ekstremt høflig ung mann i sivil, som på vennlig vis sa at her var det ikke lurt å være.

– De er en diskret hær, og en folkehær. De er lite synlige, kjører ikke rundt og brauter med våpen og uniformer. De er ikke karrierister eller opportunister. De er velorganiserte, ukorrupte, modige og høflige. Og kampmoralen er enormt høy, ikke bare blant Hizbollah, men også i sivilbefolkningen.

Nazzal sier at mange av Hizbollahs ledere har erfaring fra den palestinske frigjøringsorganisasjonen Fatahs libanesiske grein fra 1970- og 80-tallet.

– PLO hadde ingen å lære av, og gjorde derfor masse feil. Hizbollah har lært av de feilene PLO gjorde. Og i motsetning til palestinerne i Libanon er Hizbollah i sitt hjemland, med sterk støtte i befolkningen og moralsk, politisk og økonomisk støtte fra Syria og Iran. De er dermed også i en helt annen taktisk situasjon enn for eksempel Hamas i Palestina, som ikke har noen tilsvarende støtte fra nabolandene Egypt og Jordan, som vokter grensene nidkjært for å hindre Hamas i å få inn våpen og forsyninger.

Nytt Midtøsten

Da den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice besøkte Midtøsten forrige uke, sa hun at det var tid for et nytt Midtøsten. Nazzal mener at det kan være rett, men kanskje ikke på den måten Rice mener.

– Det nye Midtøsten jeg ser er i emning, er et Midtøsten for folket. Dersom Hizbollah vinner fram, kommer det til å styrke både Palestina og det arabiske folket. Seirene til Hizbollah er de første spikrene i likkisten til den sionistiske staten Israel. Og hvis Israel taper, vil alle de udemokratiske regimene i araberverdenen ryste i grunnvollene.

Ifølge Nazzal viser Hizbollah at vanlige folk kan stå opp mot den største hæren i Midtøsten, og påføre dem sviende nederlag. Derfor er det også en enorm entusiasme i de arabiske folkemassene over de militære seirene Hizbollah har vunnet.

– Det har vært mye diskusjoner om hvorvidt Hizbollah var forberedt på at Israel ville slå så voldsomt tilbake da de tok de israelske soldatene til fange. Hizbollah sier at de ikke ventet en så sterk reaksjon. Hva tror du?

– Hizbollah sier at de visste at Israel hadde planlagt krigen, men til høsten. At Hizbollah tok soldatene til fange, ble et påskudd for Israel for å starte krigen. Sånn sett kom den nok tidligere enn Hizbollah ventet, men de var forberedt på at den ville komme.

Fundamentalisme

– Mange tenker sharialov og fundamentalistiske mørkemenn når de hører at Hizbollah er islamister. Hva tenker du om det?

– Sjølsagt er det ekstreme folk i Hizbollah også, men det er ikke regelen. De jeg kjenner er folk som tror på forandring og demokrati, ikke ny undertrykking. Islam er ulikt i ulike land, og Libanon har lange sekulære tradisjoner.

Nazzal forteller at mange i hans generasjon, som var på venstresiden før, også har skiftet over til Hizbollah. De ser religion som et redskap for nasjonal frigjøring. Han ser klare likhetstrekk med frigjøringsteologien i Latin-Amerika, og retter i stedet en tung pekevinger mot fundamentalistene i Washington:

– George W. Bush sier han skal innføre demokrati i Midtøsten. Men det USA og Israel gjør, er det motsatte. Den kristne fundamentalismen til Bush og den jødiske fundamentalismen til Israel styrker de fundamentalistiske kreftene i islamske land. Islamismen er en reaksjon på deres fundamentalisme. Og ideen om en religiøs stat er det Israel som har lansert i Midtøsten, påpeker Nazzal.

– USA og Israel sier at det ikke kan bli våpenhvile før man har fjernet roten til problemene, og mener Hizbollah. Men roten til problemene er den sionistiske staten, som produserer krig etter krig. Den er en apartheidstat som truer hele området.

Dystre nyheter

Selv om han oppsummerer sterk kampvilje blant libanesere og palestinere, blir Nazzal alvorlig når han kommer inn på krigens herjinger i Libanon. Venner er borte, og en kamerat som han drakk kaffe hos for et par uker siden, er forsvunnet etter at et hus ble bombet i grus.

– Jeg håper at han lever, at det skjer et mirakel og at de finner ham i live i ruinene, men tør ikke tro det. Dessverre forventer jeg flere dystre nyheter. Israel har kontrollen over luftrommet, og når de ikke når fram på bakken, vil de fortsette sin hemningsløse angrep på sivile og på infrastrukturen. Motstanden de har møtt på bakken, har ført til at de har skiftet plan, og intensiverer bombingen. Og ettersom de oppfattet at de fikk grønt lys fra Romamøtet, vil det neppe bli bedre på kort sikt.

Historikeren mener likevel den dramatiske situasjonen har bidratt til å styrke solidariteten og vennskapet mellom palestinere og libanesere i Sør-Libanon.

– Svært mange libanesiske internflyktninger har fått husrom i de palestinske leirene. Palestinerne har åpnet skolene i leirene for internflyktningene. Det bor 8000 internflyktninger bare i Rashidieh og Bourj el Shemali ved Tyr. Også i Ain el Helweh-leiren i Saida bor det libanesiske flyktninger. Slik hjelper de som er flyktninger fra sitt land dem som er flyktninger i sitt land.