«En tvilsom duo». Slik karakteriserte kunstmagister Steinar Gjessing Nasjonalmuseets direktør Sune Nordgren og styreleder Christian Bjelland i en kronikk i Klassekampen tirsdag.

Gjessing er tidligere konservator ved Museet for samtidskunst, og er meget kritisk til hvordan museet blir drevet:

* De nærmere 200 ansatte har fått munnkurv og nektes innsyn i debatten om institusjonens prioriteringer, hevder Gjessing, og kaller Nasjonalmuseet en «innadvendt institusjon».

* Gjessing kritiserer Bjelland for å representere en «skjematisk konsernmodelltenkning» og et «kontrollbesatt byråkrati», mens Nordgren beskyldes for å mangle kompetanse om økonomisk styring og kunsthistorisk kunnskap.

* Museets basisutstilling, som har fått kritikk for å stue bort museets eldre kunst, får gjennomgå på nytt: Gjessing mener at «selve museets kjernefunksjon er tryllet vekk».

Mye av grunne til problemene er at museet med Kulturdepartementets velsignelse ble omgjort til en stiftelse i 2003, mener Gjessing: «Politikken har abdisert, og makten er overført til skjulte nettverk og velbetalte konsulentfirmaer», skriver han i artikkelen.

Styreleder Christian Bjelland vil ikke kommentere saken overfor Klassekampen, men nestleder Kari Kjenndalen avviser langt på vei Gjessings innvendinger.

– Ikke lovløst

– Jeg kan ikke se at Nasjonalmuseet er en spesielt lukket institusjon, det kan ikke være riktig. De ansatte har sin representant i styret, og det er veldig stor åpenhet om beslutninger og økonomi, og det er ordinære prosedyrer for medbestemmelse internt, sier Kjenndalen til Klassekampen.

Steinar Gjessings kronikk var et tilsvar på Christians Bjellands forsvar i Aftenposten 1.juli. Kjenndalen har selv ikke lest Gjessings innlegg; likevel hevder hun det inneholder lite nytt:

– Det hersker ikke lovløse tilstander ved museet. Etter det jeg får referert, er flere av spørsmålene besvart av både Nordgren og Bjelland tidligere.

Etter et styremøte i juni har museet laget nye retningslinjer for museets forskning.

– Det siste styret gjorde før ferien, var å diskutere forskningsvirksomheten grundig. Styret er godt fornøyd med de videre prioriteringene på dette feltet, både når det gjelder tid til forskning, kompetanseutvikling og formidling, sier Kjenndalen, som også er generalsekretær i Forskerforbundet.

Dobbeltrolle?

Christian Bjelland har tidligere blitt kritisert i mediene for sin dobbeltrolle som privat samler og representant for styret: I flere tilfeller har Bjelland konkurrert med både Nasjonalmuseet og andre museer om innkjøp av kunst.

Kilder Klassekampen har vært i kontakt med, sier styrelederen har redegjort for styret at denne rollen ikke er noe problem for ham. Kjenndalen spiller ballen over til Kulturdepartementet når Klassekampen spør om hennes synspunkt på Bjellands dobbeltrolle.

– At Bjelland har flere posisjoner, har vært kjent lenge. Kulturdepartementet visste at Bjelland er samler, og departementet har åpenbart vurdert dette den gangen han ble valgt som styreleder, sier hun.

– Men hvis Bjelland har konkurrert om kjøp av kunstverk – er ikke det et problem for museet og styret?

– Jo, men jeg forstår av Bjellands redegjørelse at dette ikke er tilfellet, sier Kjenndalen.

Førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo Ina Blom sier til Klassekampen at det aldri må bli tvil om Bjellands rolle.

– Det må ikke være mistanke om interessekonflikt her. Vi må føle oss sikre på at Bjellands store kunnskaper om norsk kunst i første rekke kommer museet til gode. Private kunstkjøp er vanligvis omgitt av diskresjon på alle kanter, men i dette tilfellet må vi forvente full åpenhet, slår Blom fast.

Museal mangel

Ina Blom er enig med kritikken mot museets nedprioritering av den historiske dimensjonen ved basisutstillingen.

– Den mer historisk orienterte presentasjonsformen har forsvunnet fra Nasjonalgalleri-delen av museet. I lys av våre dagers sterke interesse for historiske problemstillinger, er det merkelig fokuset på det historiske materialet er så utvannet.

Museet kunne valgt mange andre historiske presentasjonsformer enn den tradisjonelle presentasjonen av «skoler» og kronologier, mener Blom.

– Nå virker det mest som om museet er litt beskjemmet over sin rolle som historieformidler og helst vil pakke det hele inn i en litt kulere samtidskunstestetikk, sier Ina Blom.

Kari Kjenndalen sier til Klassekampen at Nasjonalmuseets styre vil at museumsfunksjonene nå skal ivaretas bedre:

– I den grad denne selvfølgelige funksjonen ikke har kommet fram tidligere, er styret i sine videre planer opptatt av at dette skal ivaretas.

Det lyktes ikke Klassekampen å få svar fra Kulturdepartementet eller museumsdirektør Sune Nordgren før avisa gikk i trykken.