Hizbollah utførte i går et av sine kraftigste rakettangrep mot Israel med over 20 raketter. Minst ni personer omkom og rundt 20 ble skadd i den israelske havnebyen Haifa, og det israelske militæret var raskt ute med å varsle konsekvensene for Libanon.

– Et stort område av Sør-Libanon bør tømmes for innbyggere, for nå starter vi et kraftig angrep, uttalte den israelske militærkommandoen ifølge NRK.

Den israelske generalmajoren varslet også et «tungt angrep mot Sør-Libanon innen to til tre timer».

Oberstløytnant Terje Torsteinson ved forsvarets stabsskole har i mer enn 20 år fulgt situasjonen i Midtøsten tett, og mener det ikke er noen grunn til å tvile på Israels advarsler.

Over 700 raketter

– De kommer til å svare militært. Vi har over 40 år med erfaringer om hvordan Israel tenker, sier Torsteinson til Klassekampen.

– Selv om vi i det internasjonale samfunn synes at Israel burde respektere prinsippene om at gjengjeldelse skal stå i forhold til hva de utsettes for, så vet vi at det bryr ikke Israel seg om. Så lenge Hizbollah fortsetter å beskyte Israel, vil det israelske angrepet mot det de vet er Hizbollah-baser forsette.

Ifølge Torsteinson skyldes angrepene mot Beiruts flyplass, havner, bruer og annen infrastruktur at Israel sitter på etteretningsinformasjon som viser hvordan rakettene kommer inn i Libanon – sannsynligvis fra Iran – og at de forsøker å gjøre bevegelsesmønstrene og etterforsyningen for Hizbollah vanskeligere.

I løpet av de siste dagene med konflikt har Hizbollah skutt over 700 raketter mot Israel, ifølge militære kilder sitert i den israelske avisa Ha'aretz.

Naivt

– Israel har bestemt seg for å ta et endelig oppgjør med Hamas og Hizbollah, Israels to hovedfiender. Det er en misforståelse at dette bare henger sammen med kidnappingen av to soldater, det er bare et påskudd for å gjennomføre planer de har hatt lenge, sier Hilde Henriksen Waage, førsteammanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

– Det er innpå naivt å tro at svære militære aksjoner kan settes igang over natta på grunn av kidnappingsaksjoner. Dette er en vel gjennomtenkt plan fra Israels side. Det vet vi fordi det militære og høyresiden i Israel lenge har gitt uttrykk for et ønske om et slikt oppgjør med Hamas og Hizbollah.

Waage mener verken Hamas eller Hizbollah utgjør noen reell militær trussel, ut over noen få drepte og skadde.

– Israel ønsker et videre oppgjør, i første rekke med Syria og Iran som støtter disse to bevegelsene.

– Libanon har historisk vært den fotballen som alle sparker når de egentlig vil ta hverandre. Når man ikke ønsker å krige direkte med hverandre, tar man et oppgjør på libanesisk territorium. Slik har det vært i hele etterkrigstida, sier Waage.

Syria og Iran neste?

Både Waage og Torsteinson tror en opptrapping av konflikten til angrep på Syria er mulig.

– Det man nå kan frykte er at Israel har ønske om å gå videre med krigshandlingene og utvide dette til Syria, og i verste tenkelige fall, ta oppgjør med Iran og bombe atomanleggene, sier Waage.

Hun tror det finnes ferdige angrepsplaner for begge muligheter, uten at Israel nødvendigvis ønsker dette nå. Et mulig angrep på Iran er mer kontroversielt.

– Israel og USA har samenfallende interesser når det gjelder Hamas, Hizbollah og Syria, men situasjonen i Iran er vanskeligere.

USA har 130.000 mann i Irak og forsøker å skape en fred der basert på en sjiaregjering med bånd til Iran. Waage mener USA her har et dilemma hvor et israelsk angrep på Iran kan gjøre situasjonen i Irak enda vanskeligere å håndtere for USA.

Torsteinson deler Waages syn på en mulig utvidelse av krigen mot Syria.

– Et angrep på Syria er noe Israel helst ikke vil men kanskje kan bli tvunget til for å få kontroll over situasjonen, mener Terje Torsteinson.

Han tror en okkupasjon av Sør-Libanon er mer realistisk, slik den israelske hæren nå har gitt uttrykk for.

– Det er naturlig sett fra israelsk synspunkt å få kontroll på bakken i Sør-Libanon for å hindre Hizbollahs rakettangrep.

Fem sivile ble drept i et israelsk luftangrep i Libanon i går, ifølge NTB. Likene deres ble gravd fram fra ruinene av to ødelagte hus sør i landet, ifølge helsepersonell. Tallet på drepte i Libanon siden militæroffensiven begynte onsdag var over 100 da Klassekampen gikk i trykken.

Samtidig som angrepene mot Libanon ble trappet opp forstatte israelske angrep også i Gaza, hvor minst fire personer ble drept i to ulike angrep i går.

Hilde Henriksen Waage mener de siste ukenes angrep har viktige konsekvenser for framtiden til en mulig fredsprosess.

– Vi ser en dyp menneskelig tragedie for Palestina og Libanon som for infrastruktur bombet sønder og sammen. Men Israel oppnår en viktig ting når det gjelder en viktig ting når det gjelder denne såkalte fredsprossen – som ikke finnes: Nå er det ingen som verken har lyst til eller kan presse Israel til å fortsette fredprosessen.

Waage påpeker at men ved disse aksjonene har ikke bare bombet sivile men også De palestinske selvstyremyndighetene sønder og sammen. Man har skapt kaos og derigjennom stanset alt som måtte være igjen av snakk om en fredsprosess.

– Tanken om en palestinsk stat er nå død og har vært død lenge. Sett med israelske øyne har man oppnådd mye.