Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker har nylig lansert sin sommerkampanje, som fokuserer på oljefondets investeringer i miljøskadelige selskaper.

– Vi krever nå at Kristin Halvorsen trekker kapitalen ut av selskaper som skaper klimakatastrofer, og heller investerer i selskaper som løser dem, sier Jens Aas-Hansen, leder i Changemaker.

Aas-Hansen får full støtte fra Framtiden i våre hender.

– Vi støtter kampanjen 100 prosent, sier Steinar Lem.

Forvirrer debatten

Petroleumsselskapenes tenketank CEI (Competitive Enterprise Institute) er i stor grad finansiert av API (American Petroleum Institute). Norges oljefond har investert over 27 milliarder kroner i APIs medlemsselskaper. APIs medlemmer slipper ut store mengder karbondioksid, og tenketanken jobber for å motbevise at den globale oppvarmingen har sammenheng med deres virksomhet.

CEI bruker store ressurser på å gi amerikanerne et alternativt syn på forurensing og klimaspørsmål. Reklamefilmen «We call it life» fortalte i mai tv-seerne at karbondioksid ikke er skadelig, og at miljø- og klimaspørsmål gir liten grunn til bekymring.

Gjennom sine investeringer i API, som står bak CEI, støtter Norge oljeselskapenes lobby-virksomhet.

– CEI og liknende sammenslutninger forvirrer debatten, mener Jens Aas-Hansen.

Han refererer til at FNs klimapanel er helt entydige på at klimaendringene er menneskeskapte, og at de fører til svært alvorlige konsekvenser.

Årsakssammenhenger

I de senere årene har store naturkatastrofer gjort millioner av mennesker til klima-flyktninger. Man kan imidlertid ikke bevise direkte årsakssammenhenger mellom utslipp og klimaforstyrrelser. Jens Aas-Hansen mener likevel at det er helt entydige sammenfall mellom de to faktorene. I følge Changemaker er et av de store problemene i klimadebatten at det er umulig å trekke konkrete linjer mellom konsekvens og årsak, og dermed går oljeselskapene fri.

– Når CEI prøver å så tvil om årsakssammenhengene av profitthensyn, setter de liv på spill. Det er først og fremst de fattige landene som taper på klimaendringene, sier Aas-Hansen.

Han viser til at det er rike land som slipper ut mest karbondioksid, mens konsekvensene dukker opp som tørke i Øst-Afrika, flom i Sør-Asia og orkan og storm i Mellom-Amerika.

Etiske retningslinjer

– Vi jobbet hardt for å innføre etiske retningslinjer for oljefondet i første omgang. Nå er det på tide å gå et steg videre, sier Steinar Lem.

Lem mener at det ikke er nok å ha som mål å unngå verstingene, men at oljefondet aktivt bør investeres i bedrifter som legger etiske kriterier til grunn for sin virksomhet. Han mener det kunne skape en positiv etikk-konkurranse om investeringer fra oljefondet.

Jens Aas-Hansen er enig, og mener en eventuell konflikt mellom profitthensyn og etisk forsvarlighet kan løses.

– Hvis dette blir et problem, er en modell å sette av en viss del av fondet til miljøfremmende virksomheter. Slik trenger ikke etikkmaksimering gå på bekostning av profittmaksimering, sier Changemaker-lederen.

I juni meldte Finansdepartementet at Norge har trukket seg ut av selskapene Wal-Mart og Freeport, blant annet av miljømessige hensyn. «Uttrekkene er et uttrykk for at vi ikke vil medvirke til alvorlige, systematiske eller grove normbrudd innenfor disse områdene [miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, red anm] gjennom våre investeringer,» sa finansminister Kristin Halvorsen i pressemeldinga.

– Bør det ikke følge naturlig av retningslinjene at Norge trekker ut sin kapital av også disse selskapene?

– Jo, absolutt. Enten har man rett og slett ikke kommet så langt, eller så er ikke retningslinjene presise nok. Da er det finansministerens ansvar å endre dem, sier Aas-Hansen.

Kristin Halvorsen

Changemaker har ennå ikke lykkes med å få finansministeren i tale.

– Vi forventer at Kristin Halvorsen og finansdepartementet nå viser handling, sier Aas-Hansen.

Foreløpig er det kun statssekretær Roger Østlie Sandum som har uttalt seg, og i følge Dagbladet nokså vagt: «Vi skal prøve å ikke skuffe dere».