Staten går glipp av stadig større skatteinntekter som følge av at et økende antall utlendinger på jobb i Norge gir blaffen i å betale skatt. I 2005 sendte skatteetaten ut purring for manglende levering av selvangivelse til 4100 utlendinger som hadde arbeidet i Norge. I juni 2006 sendte etaten ut purring på selvangivelsen til 6100 utenlandske borgere, en økning på 50 prosent fra året før.

Skatteetaten opplyser at østeuropeiske arbeidstakere er de dårligste til å betale inn skatt.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) i Stavanger har ansvar for å få inn skatt fra 34.700 ansatte i utenlandske selskaper i Norge for inntektsåret 2005. Om lag 7000 av disse arbeidstakere er fra de østeuropeiske landene som ble medlem av EU i 2004.

EU-utvidelsen

Da fristen for å levere selvangivelse gikk ut 31. mars hadde 6100 av de totalt 34.700 utlendingene ikke levert. EU-utvidelsen østover i 2004 har ført til langt mer arbeid for norske skattemyndigheter.

– En stor andel av dem som ikke leverte var østeuropeere. Det betyr at svarprosenten var svært dårlig blant østeuropeerne, forteller direktør for Tor-Helge Langfeldt for sentralskattekontoret for utenlandssaker.

Utfordringen er formidabel: Mange av utlendingene har allerede reist hjem, og det er usikkert hvor mange saker skatteetaten har mulighet til å forfølge.

Håper på 2000

Responsen har så langt vært dårlig fra de 6100 som fikk purring i juni. Langfeldt antar at bare rundt 2.000 vil svare.

– Arbeidet med å få inn skatt fra østeuropeere i Norge er en stor og uoversiktlig jobb, uttaler Langfeldt.

De fleste av dem som ikke har levert selvangivelse betalte heller ikke forskuddstrekk i fjor.

Mens antallet purringer økte med 50 prosent, økte antallet utlendinger som var registrert av sentralskattekontoret med 24 prosent – fra 28.000 for skatteåret 2004 til 34.700 i 2005.

Store mørketall

Ligningsloven sier at alle oppdragsgivere skal gi opplysninger om oppdrag gitt til selskaper hjemmehørende i utlandet og om utenlandske arbeidstakere på oppdragene. Opplysningene skal gis til Sentralskattekontoret (SFU), men mange oppdragsgivere lar være å gi de lovpålagte opplysningene om hvem de har ansatt.

I et intervju Klassekampen gjorde med Langfeldt i mars, opplyste han at skatteetaten møter store problemer i sin jakt på skattekronene. Både falske kontrakter og språkproblemer gjør det vanskelig å drive inn kronene.

– Ut fra kontrollene vi har gjennomført kan jeg si at det er store mørketall, uttalte Langfeldt i mars.

Alle taper

Arbeidstilsynet har tidligere opplyst til Klassekampen at brudd på arbeidsmiljøloven blant selskaper i byggebransjen gjerne går hånd i hånd med svart økonomi.

Tilsynet samarbeider med skatteetaten, og avdekker ofte brudd på en rekke bestemmelser i samme selskap.

Ikke alle utenlendinger som har jobbet i Norge skal betale skatt her. Det avhenger blant annet av lengden på oppdraget. Men hvis de ikke skal betale skatt til Norge, må de som oftest betale skatt til hjemlandet. Også dette syndes det ofte mot, ifølge Arbeidstilsynet. Resultatet av den svarte økonomien knyttet til økt arbeidsinnvandring er derfor tapt skatteinngang både til Norge og de østeuropeiske landene.