Russland har presidentskapet i G8, og president Vladimir Putin har dekket til bords for årets toppmøte i gruppen i Konstantipalasset ved St. Petersburg fra lørdag til mandag. Den gamle tsarbyen er pyntet fra topp til tå, men en stadig sterkere allianse mellom de østlige maktene lurer bak Putins velkomstsmil.

G8-møtet har en dagsorden som inneholder saker hvor motsetningene er større og mer markante enn ved forrige korsvei i Gleneagles og på den avsidesliggende Sea Island i delstaten Georgia i USA året før. For første gang vil trolig G8-møtet bære preg av at flere av de aktuelle sakene som Iran og energi, har vært diskutert mellom Russland og Kina i den stadig mer betydningsfulle Shanghai Cooperation Organisation (SCO). Financial Times reiser spørsmål hvorvidt «opposisjonen til USA inspirerer 'Østens Nato'», og hvorvidt SCO er en trussel mot vest eller ikke.

Det skjer en økende vekselvirkning mellom Russland og Kina når Moskva og Beijing hver for seg markerer sine motsetninger overfor Washington, og dette har USA merket seg, enten det gjelder Kinas enorme handelsoverskudd overfor USA og striden om kursen på landets valuta, yuan, eller Russlands salg av atomutstyr til Iran og opposisjon til Natos ekspansjon.

Shanghai calling

SCO består i dag av Kina, Russland og den sentralasiatiske «firerbanden» Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan (Turkmenistan er ikke med) som ofte forsøker å balansere sin politiske og geografiske nærhet til Russland med sine økonomiske interesser til USA og Vesten og i stigende grad med det energi- og råvarehungrige Kina. Dersom India, Iran og Pakistan, og i mindre grad Mongolia, blir med, vil SCO få atskillig større tyngde.

– SCO vokser fram som et fokus for global makt som står i konkurranse med USA, siedr Ariel Cohen, ekspert på Russland og Eurasia ved den tradisjonelle republikanske (kissingerske) tankesmia Heritage Foundation til Financial Times.

SCOs invitasjon til Iran om å delta på årsmøtet i Shanghai i midten av juni, med tanke på et framtidig medlemskap, utløste rasende anklager fra USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld.

Cheney-angrep

Da USAs visepresident Dick Cheney besøkte Litauen og Kasakhstan i begynnelsen av mai, leverte han det sterkeste angrepet på Moskva under Bush-perioden. Cheney blåste til side de russiske reaksjonene og gjentok tiraden overfor president Nursultan Nazarbajev i Astana, en av Sentralasias nye khaner som på for sin del ble så overøst av visepresidentens ros at det skvalpet i det oljestinne Kaspihavet.

Det gamle styremedlemmet av oljeentreprenørselskapet Halliburton glattet ikke over USAs oljeinteresser i regionen og det strategiske målet med å rulle Russland ut av den eurasiatiske korridoren.

Cheney snakket ikke uten manus, noe det russiske vertskapet har skrevet ned på duken når Bush inntar St. Petersburg. Forbindelsene mellom USA og Russland forverrer seg raskt, konstaterte styret i EastWest Institute (EWI) i begynnelsen av juni under årsmøtet i tankesmia i Charleston, South Carolina.

Skjerp tonen!

EWIs leder John Mroz byr opp til en annen dans som følge av hva tankesmia ser på som en raskt tiltakende mistillit mellom stormaktene, i første rekke Russland og Kina etter som motsetningene som tilspisset seg med flere ledende europeiske land i forbindelse med krigen i Irak, har løyet på det politiske området, men tiltatt på flere økonomiske felt.

Nykonservative tankesmier som American Enterprise Institute (AEI), har kommet med kritiske bemerkninger overfor Bush-administrasjonen om ikke å legge demokrati-spørsmålet igjen i garderoben når Putin åpner bankettsalen. Det er ingen grunn til å la Yukos-affæren hvile, selv om oligarken Mikhail Khodorkovskij nå soner sin lange fengselsstraff, fordi Putin strammer fortsatt til Krelms grep om media, næringsliv og politikken, hevder AEI og EWI blant mange.

Veksle-rubel

Et underliggende uromoment for USA er at Moskva 1. juli lempet på valutakontrollen og dermed i praksis gjorde landets valuta, rubler, konvertible. Det er et ledd i Putins tidligere erklærte målsetting om å svekke dollarens dominerende posisjon og fordele Russlands valutabeholdning som har steget betraktelig på flere tunge valutaer, i første rekke euro.

Tilliten til dollar har sunket i takt med at olje- og gassprisene har steget, og Putin har tidligere tenkt høyt om å prise russisk energi i euro fordi den holder seg stabilt sterkere enn dollaren.

Frislippet av rubelen er et signal til det internasjonale markedet om at Russland «er stabilt, er åpent og klar for penger som strømmer inn» og at «Russland er en seriøs global aktør», sier Al Breach, forskningsdirektør i sveitsiske UBS i Moskva til Financial Times.