30. juli skal Den demokratiske republikken Kongo – også kjent som Kongo-Kinshasa – avholde nasjonalvalg i et land på størrelse med halve Europa. Valgkampen begynte i forrige uke, og valget er FNs største og dyreste valgoperasjon:

Valget vil koste rundt tre milliarder norske kroner, det er planlagt 50.000 valgstasjoner, 17.000 FN-soldater er allerede utplassert, et sted mellom 8000 og 10.000 kandidater stiller til valg på de 500 plassene i nasjonalforsamlingen.

– Historisk

– Valget i Kongo er historisk. Det er første gang på 41 år at Kongo har et nasjonalt demokratisk valg. Det betyr en retur av demokrati til Kongo, sier Ingrid Samset, forsker ved Chr. Michelsens institutt.

Hun håper på en ny vår for demokratiet i Kongo.

– Valget gir håp om at voldelig konflikt vil bli en fjern mulighet når folket nå kan velge sine egne representanter. Det er større sjanse for at de vil være fornøyd nå.

Slutt på konflikt?

Kongo-Kinshasa har de siste ti årene vært åsted for en av verdens aller verste konflikter, hvor de totale tapstallene inkludert sultofre har blitt anslått til to til fire millioner mennesker.

Både FN, det internasjonale samfunn og ikke minst kongoleserne selv er derfor ivrige etter å få en demokratisk valgt nasjonalforsamling og en slutt på konflikten.

– Nasjonalvalget 30. juli er et steg på veien mot å iverksette Kongos nye grunnlov, som ble godkjent i desember i fjor. Grunnloven går svært langt i å desentralisere makt, og man har dessuten tegnet provinskartet på nytt, forklarer Samset.

Logisisk mareritt

Prosessen fram mot valget om noen få uker har vært lang og vanskelig, og det er nok av hodebry i vente for valgarrangørene: 267 partier stiller til valg, 33 presidentkandidater og enten 8650 eller 9780 kandidater avhengig av hvilke observatører man spør.

– Bare bare et fåtall av gruppene har kjennetegn vi ofte knytter til det vi kaller et politisk parti. Et av de meste sentrale partiene med dype røtter og lang historie har valgt å boikotte valget, noe som skaper en alvorlig hodepine for den sittende overgangsregjeringen og er en kilde til vold og ustabilitet etter valget.

Valgopptellingen og eventuelle nye valgomganger vil også bli et logistisk mareritt. I en valgkrets i hovedstaden Kinshasa alene er det 800 kandidater; de 800 navnene fyller en stemmeseddel på 50x70 cm (større enn et A3 ark). Før andre valgomgang må det trykkes opp nye stemmesedler for flere av valgkretsene, ifølge Africa Confidential.

Valgkampen begynte denne uka, men det skorter på god informasjon og velgeropplæring mener Samset.

Et stort antall av presidentkandidatene har bedt om at valget utsettes. Men samtidig er valget alt utsatt ett år, og verken FN eller utenlandske støttespillere er særlig lystne på å utsette valget ytterligere.