– Tiden er inne.

Med disse ordene ønsket Pascal Lamy, generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon (WTO), sine gjester velkommen til ministersamlingen som begynte i Genève i går. Mens hovedfokuset i Genève trolig vil være på jordbruksforhandlingene, må den norske regjeringen nå ta stilling til et omstridt liberaliseringskrav Norge har mottatt i tjenesteforhandlingene, under den såkalte Generalavtalen om handel med tjenester (Gats): USA, EU, Japan, Sveits, New Zealand og Kina står bak et felles krav om full adgang for deres tjenestekonsern i norsk tjenestesektor.

– Dette er en carte blanche. Regjeringen kan ikke gå inn for dette, advarer Helene Bank, seniorrådgiver i stiftelsen Ignis.

«Eliminere begrensninger»

Det kollektive kravet kom i mars, og dekker det mest omstridte området innenfor Gats-forhandlingene: Såkalte horisontale Mode 3-krav.

– Det er svært farlig å godta dette. Da går man inn på en investeringsavtale som vil dekke alle sektorer. Med en slik avtale er det bare å glemme snakk om politisk aktiv nærings- og eierskapspolitikk, sier Bank til Klassekampen.

I et brev datert 15. mars «anmodes» Norge om å «eliminere begrensninger» som «rammer etableringen og driften av en kommersiell tilstedeværelse» (se boks).

I brevet heter det at «investorer i eksporterende medlemsland» – EU, USA, Japan, New Zealand, Sveits og Kina – vil kunne «utnytte fordeler» av den «juridiske sikkerheten» en slik avtale vil innebære for «nye markedsadgangsmuligheter» i Norge.

Omfattende

Daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, mener en slik avtale vil begrense politiske instrumenter for offentlig sektor.

– Dette gjelder alle mulige begrensninger, enten det er konsesjonskrav eller krav om norsk eierandel i selskaper. Slike begrensninger blir umulige å opprettholde hvis man skal åpne tjenestesektoren slik det kreves, sier han til Klassekampen.

Et av de omstridte punktene omfatter såkalte nødvendighetstester: Dette innebærer at utenlandske tjenestetilbydere kan klage Norge inn for WTOs tvisteløsningssystem for å få vurdert reguleringer de mener hemmer deres virksomhet på urimelig måte. WTO kan da vurdere om reguleringene er «mer byrdefulle enn nødvendig» ut fra politiske formål.

– Dette er farlig: Det kan omfatte reguleringer i arbeidslivet, miljøhensyn og sosiale krav, som WTO kan vurdere som mer byrdefull enn nødvendig. Det betyr en dramatisk innskrenkning av muligheter til å drive den slags reguleringer, sier Wahl.

Uproblematisk

Regjeringen vurderer nå Gats-kravet fra USA, EU, Japan og de øvrige landene, og skal legge fram sine reviderte Gats-tilbud innen 31. juli. Etter det Klassekampen erfarer oppfatter Utenriksdepartementet kravet i all hovedsak som uproblematisk, ettersom Norge ifølge UD langt på vei allerede oppfyller kravene.

– Som vanlig bagatelliserer UD det hele, og sier at disse kravene ikke betyr noe fordi dette allerede er innført i Norge. Men det er forskjell mellom å liberalisere på selvstendig grunnlag, og å legge prosessen under Gats. Da blir det irreversibelt, sier Wahl.

Han påpeker at flertallet i Norge skiftet ut den forrige regjeringen, blant annet fordi man ville ha slutt på privatisering, og at friskoleloven da ble brukt som argument.

– Hadde den vært lagt under Gats-systemet, hadde man ikke kunnet snu i denne saken. Man kan ikke velge en annen politikk, den blir låst. Demokratiet blir satt ut av kraft. Skal det være slik?, spør Wahl.

Ulik definisjon

Fra UDs side påpekes det at Norge har skjermet sensitive områder som helse og utdanning innenfor grunn- og videregående skole i Gats-forhandlingene, fordi Norge har definert disse som «offentlige tjenester». Men i Gats-systemet defineres offentlig tjeneste som alle tjenester som ikke er levert på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere.

– Det er konkurranse i norsk grunnskole og videregående, påpeker Wahl.

Linn Herning, koordinator i Handelskampanjen, tror ikke at Norge i en gitt situasjon kan overkjøre WTO på dette området.

– Dersom det blir en tvisteløsning i WTO, er det lite sannsynlig at Norge får definere over WTO-regelverket, sier hun til Klassekampen.

Hun understreker betydningen av den enorme veksten innenfor tjenestesektoren i de vestlige landene de siste femten årene, og legger til:

– Jeg tror ikke at USA kommer til å kreve kommersiell tilstedeværelse av profittbaserte skoler i Norge neste år, men det er ikke usannsynlig at det kan skje innen de neste tjue årene, sier Herning til Klassekampen.