Etter å ha gjennomlevd verdenskrigene, beit ingenting på ham, sier Øystein Hide som har samlet og oversatt et utvalg av den Bertrand Russels tekster om krig, fred og pasifisme.
Kanskje fortsatte han å kalle seg pasifist fordi ordet klang godt, Øystein Hide.
FAKTA
*Britisk filosof of humanist *Spesielt engasjert i fredsarbeid og motstand mot atomvåpen. *Mottok Nobelprisen i litteratur 1950. * Filosofen Øystein Hide har oversatt et utvalg tekster i «Bertrand Russell om krig, fred og pasifisme» på Humanist forlag. Han har også skrevet et fyldig innledning. Forord er ved fredsforsker Henrik Syse.
|
FOLKETALER: Bertrand Russell ble etter andre verdenskrig berømt for sin fredsaktivisme. foto: Topham Picturepoint/scanpix |
Kan man være pasifist og samtidig forsvare vold i konfliktsituasjoner? Det gjorde den britiske filosofen Bertrand Russell under andre verdenskrig.
– Han ble uhyre provosert av dumskapen Hitler sto for og mente man måtte kvitte seg med slike agitatorer med de sterkeste midler. Han gikk bort fra den naive tradisjonen, sier filosofen Øystein Hide som står som redaktør og oversetter av boka «Bertrand Russell om krig, fred og pasifisme», utgitt på Humanist forlag.
– Kanskje fortsatte han å kalle seg pasifist fordi ordet klang godt, fortsetter han og omtaler Russell som en politisk realist.
I motsetning til fredsforkjemperen Gandhi, mente Russell at fredsarbeid ikke kan løsrives fra konkrete sitasjoner i samfunnet.
Filosof og politiker
Russell ble for alvor politisk aktivist i perioden rundt første verdenskrig. Han var selv militærnekter og jobbet for andre med samme oppfatning. Om boka som kom ut i 1916, skrev han: «Jeg skrev ikke 'Social Reconstruction' som filosof; jeg skrev den som et menneske som led over den tilstanden verden befant seg i, ønsket å finne en måte å forandre den på og var ivrig etter å snakke i klare ordelag til andre med lignende følelser».
For Russell var en person med minst to atskilte yrkesmessige sider: Han jobbet med analytisk, logisk filosofi på den ene siden og drev humanistisk politisk og praktisk rettet aktivisme på den andre.
– Innen filosofien var han med på å utvikle retningen analytisk filosofi, som preges av tanken på at man kan utlede matematiske sannheter ut fra noen grunnleggende bestanddeler. Han argumenterte for begrepsavklarende virksomhet i politikken. Han trodde mye uenighet oppsto på basis av ulik oppfatning av begreper, sier Hide.
Han mener Russell trakk på sin forkjærlighet til logikk når han reagerte negativt på Hegels og Marx' tenkning, som han oppfattet som inkonsistent.
– Marx mente klassekampen var et logisk nødvendig utgangspunkt for revolusjon. Russell så derimot ingen logisk nødvendighet. Her kommer hans tørre, filosofiske side på banen, sier han.
Skittent Russland
Men Russell reagerte ikke bare på logisk inkonsekvens innen marxistisk tenkning, men også på praksisen. Med Dostojevskij og Tolstoj som mental baggasje, dro han til Russland i 1920 for å skrive om bolsjevismen. Hide beskriver ham som en forsiktig optimist.
– Russland var det første landet som trakk seg ut av første verdenskrig og dette hadde Russell sansen for. Han så idéene som lå til grunn for bolsjevismen som den eneste måten å protestere mot krigen på. Men da han observerte volden i landet, ble han forskrekket. Han hadde en tanke om at revolusjonen i hovedsak skulle være pasifistisk, sier han og peker på at motstanden Russell opparbeidet seg mot bolsjevismen var basert på saklige, men også menneskelige faktorer.
– De intellektuelles svake stilling og systemkritikk var en viktig del av det. Men det han slår hardest ned på i det han skriver, er det dagligdagse, som mangelen på hygiene. Her slår hans britiske overklassesinnelag inn: «It's nasty over there».
Heller ikke Lenin, fikk gode skussmål: Diktatorisk og ute av stand til å frykte noe, skrev Russell som omtalte seinere hele oppholdet som et mareritt.
Vingler
Russell er vanskelig å plassere politisk etter vår tids kategorier. Han var individorientert, agiterte for frihandel og var liberal i moralske spørsmål. Reaksjoner på hans holdninger til homofili, nudisme og frihet i ekteskapet, førte for eksempel til at han måtte avstå fra et professorat han hadde blitt tilbudt i New York. Russell var dessuten sterkt opptatt av rettferdig fordeling av eiendom og mente dette var et viktig grunnlag for fred. Han var medlem av en rekke ulike politiske partier.
– Han går under betegnelsen sosialistisk liberalist?
– Ja, i England gikk han for å være Guild-sosialist, som betyr laugsosialist. Han hadde tro på laug eller fylker med stor egenmakt og en relativt svak stat. Staten skulle riktignok ha monopol på maktmidler.
– Og på globalt nivå?
– I utgangspunktet trodde han på en sosial revolusjon ut fra det han oppfattet som kommunistiske grunnfigurer. Dette slo han fra seg på 20-tallet. Den internasjonale aktivisten Russel våknet i forbindelse med den kalde krigen og atomtrusselen.
Men selv om Russell arbeidet mot atomtrusselen, mente han opprustning på vestlig side var nødvendig for å unngå overmakt fra sovjetisk side.
Rask på labben
Russell produserte i løpet av sitt 98 år lange liv enorme tekstmengder. Fordelt på 60 år, tilsvarer det ti sider om dagen. Ifølge Hide preger det kvaliteten på mye av det han skrev. Han mener også det sier mye om mennesket Russell.
– Han var en dyrisk type som ble rastløs om han ikke skrev, forteller han.
Intensiteten han viste i fredsaktivismen, var også til stede i hans privatliv og i hans filosofiske anstrengelser:
– Han jobbet knallhardt med logiske spørsmål og matematiske likninger til han var 40 år gammel. Han sa seinere at dette sprengte hans intellektuelle kapasitet. Da han slapp fra dette arbeidet, var han som i rus, og da han nærmet seg 50, fikk han i et middagsselskap spørsmål om hvorfor han oppga filosofien. «I discovered I preferred fucking», svarte han. Han var opptatt av moralske spørsmål, men levde på mange måter umoralsk.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.