Kafe latte på samisk

SAME SELV: ? Jeg har også samisk bakgrunn, men det er ikke viktig for meg hele tiden. Det er avhengig av situasjonen jeg er i, sier sosialantropolog Astri Dankertsen.

Sosiantropolog Astri Dankertsen har skrevet masteroppgave om samisk identitetsdannelse i Oslo. – Det som betyr noe er ikke hva man gjør, men hvordan man definerer situasjonen, forklarer Dankertsen. I løpet av feltarbeidet sitt var hun med på danskebåttur og shopping på samisk, i tillegg til de mer tradisjonelt samiske arrangementene i regi av blant andre Samisk Hus.

For det å være same handler om så mye mer enn joik, kofter og reindrift, selv om disse fremdeles er viktige symboler for den samiske identiteten. Og det er fullt mulig å være norsk og samisk samtidig, og å veksle mellom hvilken identitet som er den viktigste i en gitt situasjon.

– Jeg har også samisk bakgrunn, men det er ikke viktig for meg hele tiden. Det er avhengig av situasjonen jeg er i, sier hun.

Frognersamisk

Dankertsen refererer en samtale mellom unge samer på en kafé i Oslo. De fire snakker sammen over noen øl en fredagskveld, tre av dem er fra Finnmark mens en er fra Oslo med samiske aner. Hun har nettopp begynt på samiskkurs, og diskusjonen dreier seg om hvilken av de samiske dialektene hun skal velge å lære. Sørsamisk og nordsamisk er nemlig mer ulike hverandre en svensk og norsk, og det er ikke nødvendigvis slik at alle som snakker en samisk dialekt kan forstå hverandre. «Du kan jo snakke frognersamisk», lyder et av forslagene, som høster latter rundt bordet. Slike hendelser viser hvordan mangfoldet blant Oslos samer kommer til uttrykk i helt hverdagslige situasjoner, mener Dankertsen.

For det er et mangfold av samer i Oslo, Norges største sameby. Samene kommer fra hele Sápmi; fra Trøndelagsfylkene, Nordland, Troms, Finnmark og resten av Norden. Sørsamer, lulesamer, markasamer, pitesamer, sjøsamer, nordsamer og skoltesamer – mangfold blir et nøkkelord. Og mens mange er innflyttere til Oslo, har andre flere generasjoner Oslo-boere i familien. Det bor rundt 5000 samer i hovedstaden, men bare et fåtall er registrert i samemantallet. Mange har samiske aner som de bare trekker fram ved spesielle anledninger, som samedagen 6. februar. For mange av disse er ikke den samiske identiteten viktig utenom disse sammenhengene.

Aktualiserer

Reindriften er et symbol på det typisk samiske, som vanskelig lar seg overføre til bylivet. Men i dag er det bare rundt fem prosent av samene som lever av reindrift, og selv de driver ikke på den tradisjonelle måten. Det er modernisert drift med snøskutere og velutdanna folk. Det har skjedd en profesjonalisering og modernisering av samisk tradisjon selv på de mest tradisjonelle områdene.

– Det som er typisk samisk i dag er å reise, dra på kino, ta utdanning og å dra på fest. Det å være moderne same i Oslo i dag innebærer alle disse elementene, det er en del av livet til folk, sier hun. For selv om det kanskje ikke er samisk i historisk forstand, innebærer det ikke noen motsetning for samer flest. Det er mer fremmed for folk i Oslo som har et mer stereotypt syn på hva samer er, og som bare forbinder det med joik og reinsdyrsdrift, mener Dankertsen.

Historiske bånd

Samisk historie er noe alle samer i ulik grad er berørt av, spesielt den nyere historien med fornorskningsprosesser fra norske myndigheter og samisk politisk motstand. Historien kommer til uttrykk gjennom familiehistorier – hvor familien kommer fra og hva de har drevet med av næringer, at folk «vet hvem du er» eller i det minste kjenner til slekta di, er viktig for å bli akseptert som same.

Dankertsen forklarer hvordan samer fra kysten og fra de lulesamiske og sørsamiske områdene var raskere til å inkludere henne i den samiske identiteten enn enkelte fra indre Finnmark, som mente hun ikke var noen «ordentlig» same. Mange av samene som ikke hadde røtter fra Finnmark, der språket og kulturen står sterkest, hadde selv fått bemerkninger om at de var «mindre same» enn andre.

Og historien er viktig i den samiske nasjonsbyggingsprosessen, slik den er det i alle nasjonsbyggingsprosesser.

– Fortellinger om historie og familiehistorie skaper fellesskap. Du kan ha en oldemor eller oldefar som snakker samisk, og så melde deg inn i samemanntallet og føle seg som same, sier Dankertsen. Kriteriet er at man må kunne referere til en samisk fortid. Men i dag bruker man fortiden og tilpasser den til nåtiden og byen gjennom modernisering, forklarer Dankertsen, og viser til feiringen av samedagen med tekno-joik og lassokast på Karl Johan.

– De henter den samiske tradisjonen inn i samtiden, slik at tradisjonene kan overleve selv om forholdene rundt er endret, sier hun.

Samisk offentlighet

Den siste tida har den samiske offentligheten vært voksende. Kunst, kulturtilbud, forskning, politiske institusjoner er blitt viktig del av å være same, og samtidig bidratt til at identiteten ikke bare dreier seg om bygda og familien.

– En samisk offentlighet er viktig for å skape samisk fellesskap. Her i Oslo er det å sette på en samisk plate, å lese samiske aviser og følge med på samisk forskning en måte å bekrefte identitet på, forklarer Dankertsen.

– Det handler om å demonstrere en slags alternativ samisk-symbolsk orden. Rettighetskampen i dag dreier seg om å definere seg som same i forhold til det norske storsamfunnet – det ble spesielt tydelig rundt 17. mai i fjor, sier hun. Fjorårets 17. maifeiring markerte at Norge hadde vært selvstendig i 100 år, og Oslo kommune ikke ha samiske flagg i toget eller fra offentlige bygninger.

– Da ble det viktig å gå med samiske flagg, for å vise at samene også er den del av det norske samfunnet. Det handler om å klare å definere seg i motsetning til majoriteten, og samtidig være en del av den, sier hun. I bunn og grunn dreier det seg om å bli anerkjent som en del av den norske nasjonen som same.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg