Kritikerne må begynne å anmelde forlagene, mener Leif Høghaug i Norsk Kritikerlag. Han mener det er vanskelig å si noe generelt om utviklingen i Cappelen de siste årene, men at hvilke redaktører som blir bedt om å gå, kan gi signaler om hva slags litteratur forlaget prioriterer.

– Når redaktørene går til andre forlag, følger ofte forfatterne etter. Det så vi da Geir Gulliksen gikk fra Tiden til Oktober, sier han. For forholdet til redaktøren er sentralt både for forfattere og for kritikere som forholder seg til kulturredaktører. Høghaug legger vekt på at redaktøren er en leser som kan komme med nødvendig tilbakemelding, og at Cappelens Bjørn Aagenes har er kjent nettopp som en god leser.

Høghaug stiller spørsmål om hvorvidt det han kaller «den meyerske moderniseringsprosessen» ligger bak nedskjæringsplanene.

– Gode bøker er ikke nødvendigvis god butikk. Men her er det viktig å ha et større perspektiv: dette inngår i den pågående debatten om bokbransjen her i landet, sier han.

Og nettopp derfor mener kritikeren det er viktig at kulturredaksjoner og litteraturkritikere løfter blikket fra den enkelte bokutgivelse.

– Det ser ut som om en del av forlagene ikke tar innover seg kritikken som har kommet den siste tida, de bare turer fram som de vil. Og til nå har forfatterne nærmest stått alene med å kritisere forlagenes praksis, sier han. Høghaug understreker at det er et stort arbeid å kartlegge tendensene i forlagene på en skikkelig måte, men at spørsmålene er så viktige at de må håndteres.

– Hva skjer når Damm kjøper Tanum, og hva kommer det av at det er de samme bøkene som stilles ut i alle bokhandlerkjedene? Kritikerne må innreflektere disse problemstillingene, sier han.