Venezuelas president har lansert en sosial traktat for å sikre grunnleggende sosiale rettigheter på hele det amerikanske kontinentet. Forslaget var hovedtema under den 36. generalforsamlingen i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) som ble avsluttet i hovedstaden Santo Domingo i Den dominikanske republikk i går.

Ifølge Hugo Chávez er en slik traktat eller charter et nødvendig skritt på veien mot å tilbakebetale «den sosiale gjelden» kontinentets regjeringer har til sitt folk som har verdens største levekårsforskjeller.

Forslaget, som ble presentert på et ekstraordinært toppmøte i OAS i Mexico for to år siden, inneholder så mye som 129 artikler fordelt på 16 kapitler. Et statlig ansvar for å sørge for arbeid, helsestell, utdanning og bolig er blant de sentrale elementene i forslaget, som forøvrig har mange likhetstrekk med Venezuelas bolivarianske grunnlov som ble vedtatt ved folkeavstemning i 1999. Også ledere som Bolivias president Evo Morales, Argentinas Néstor Kirchner og Brasils Luiz Inácio «Lula» da Silva ønsket initiativet velkommen.

Intensjonen var at charteret skulle vedtas ved årets generalforsamling i Santo Domingo, men det ser imidlertid ikke ut til å la seg gjøre. Generalsekretær i OAS, José Miguel Insulza uttrykte i sin tale under åpningsseremonien skuffelse over manglende framdrift i arbeidet med dokumentet. Men Venezuela gir seg ikke, og utenriksminister Alí Rodríguez, krever på vegne av landet fortgang i behandlingen av forslaget.

Sosiale rettigheter

En av grunnpilarene i OAS er det såkalte demokratiske charteret, som fastslår de amerikanske demokratienes ukrenkelighet. Dette ble vedtatt i 2001 og blir sett på som sentralt for konsolideringen av kontinentets demokratiske framtid.

Det nye med forslaget fra Chávez er at dette er første gang sosiale rettigheter forsøkes løftet opp på nivå med formelle demokratiske rettigheter. Som mange andre av venezuelas diplomatiske framstøt, er også dette inspirert av frigjøringshelten Simón Bolívars visjon om en regional integrasjon basert på sosiale prinsipper. Men forslaget er også ett ledd i det Chávez har kalt «sosialisme for det 21. århundret».

– Ønsker vi virkelig å komme ut av fattigdommen? Da må vi finne fram til en ny modell, forkaste kapitalismen og finne fram til en ny sosialisme, uttalte Chávez i forbindelse med lanseringen av traktaten.

Glimrer med sitt fravær

I tillegg til regjeringer har sosiale bevegelser fra hele kontinentet stilt seg bak det venezuelanske forslaget. Men det har også provosert motstand.

Under generalforsamlingen i Santo Domingo glimret Condoleezza Rice, som eneste utenriksminister, med sitt fravær. Dette framprovoserte en mild, men likevel tydelig kritikk fra generalsekretær Insulza, samt mye spekulasjon i latinamerikansk media.

Fraværet til Rice er neppe tilfeldig, da hun som en av svært få heller ikke møtte opp forrige gang det sosiale charteret var tema i OAS.

Utenriksministerens nedprioritering av møtet står i sterk kontrast til den høye aktiviteten i Latin-Amerika fra Washingtons diplomatiske tungvektere, som de siste årene har frekventert Venezuelas såkalte «moderate» naboer, som Argentina og Brasil, i et forsøk på å isolere Chávez. Dersom charteret skal vedtas ved konsensus, slik generalsekretær Insulza ønsker, frykter også mange analytikere at forslaget vil måtte «vannes ut» og renses for all obligatorisk karakter, for å tekkes de gjenværende nyliberalt orienterte regjeringer.