Kronikk- og debattredaktør Halvor Finess Tretvoll hilser «The Euston Manifesto» velkommen i en kommentar i Ny Tid 26. mai. Oppropet, som er lansert av en gruppe mennesker med tilknytning til blogverdenen, tar til orde for en radikal fornying av venstresida. Det nye ved manifestet er ikke dets positive holdning til globalisering og markedsliberalisme, det er kjente toner. Det fundamentalt nye er at manifestet langt på vei overtar Bush-regimets og de nykonservatives politiske dagsorden: Kampen mot islam og islamisme (eller islamofascisme som det heter) som det store overordnete spørsmålet i vår tid, et spørsmål som kan sammenlignes med kampen mot fascismen på 1930-tallet. Dette krigslignende scenariet rettferdiggjør amerikansk militær opprustning og nye kriger mot muslimske land.

Blant initiativtakere og underskrivere finnes en rekke briter og amerikanere, som har gjort seg bemerket ved aktivt å støtte USAs krig mot Irak, som amerikaneren Paul Berman og den britiske New Statesman-spaltisten Nick Cohen.

Berman har skrevet boka «Terror og liberalisme», der han hevder, ikke uten slektskap med ulike konspirasjonsteoretikere, at 1900-tallets totalitære ideologier, nazisme, fascisme og bolsjevisme, har de samme ideologiske røttene, som blant annet handler om fascinasjon for mord og selvmord, noe som kan gjenfinnes hos forfattere som Marquis de Sade, Victor Hugo, Charles Baudelaire og Fjodor Dostojevskij.

Berman legger vekt på at Baath-partiet i Irak ble grunnlagt i 1943 med støtte fra nazistene, noe som beviser at det er snakk om en totalitær bevegelse med røtter i nazismen. Han har levende beskrevet hvordan 11. september 2001 grunnleggende endret hans politiske oppfatninger, og i dag er han en profilert støttespiller for USAs krig mot Irak.

Den britiske skribenten Nick Cohen var på sin side en profilert kritiker av Tony Blair og Irak-krigen, inntil han leste Paul Berman. Da skrev Cohen at han ble klar over at han befant seg i en blindgate, og erklærte: «I was going to have to turn it round and see the world afresh.» Siden denne «omvendelsen» har Cohen vært en hardtslående forsvarer av USAs krig mot Irak og teorien om islam som den nye verdensomspennende fascistiske trusselen. Cohen ser i dag George W. Bush som den eneste virkelige talsmannen for demokrati på global basis.

En tredje som aktivt har hilst Euston Manifesto velkommen, og som har brukt mye spalteplass på å promotere oppropet, er den britisk/amerikanske skribenten Christopher Hitchens. Han er tidligere trotskist, men etter 11. september 2001 erklærte han offentlig at han ikke lenger tilhørte venstresida. Hitchens karakteriseres i dag som neokonservativ og en liberal hauk, på linje med Paul Wolfowitz.

I manifestet skriver underskriverne at det var en viss uenighet om invasjonen av Irak, men de er enige om at invasjonen førte til en frigjøring av det irakiske folket. I oppropet heter at i stedet for «picking through the rubble of the arguments over intervention», så er venstresidas oppgave «å hjelpe, ikke motarbeide den amerikanske okkupasjonen av Irak».

Hvis man ellers skulle være i tvil om hva dette egentlig handler om, kan man rulle gjennom begrunnelsene underskriverne av manifestet gir på nettstedet «eustonmanifesto.org». Jeremy Browns begrunnelse er typisk: «På morgenen 11. september 2001 ble jeg overveldet av den grusomme kraften i det jeg hørte på radioen. […] I en krisetid følte jeg meg forlatt av den venstreorienterte kulturen som jeg alltid hadde sett på som heroisk. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten klokskapen til min kone, artiklene til Christopher Hitchens og blogene jeg begynte å lese».

Spørsmålet er om Ny Tids kronikk- og debattredaktør egentlig forstår hvilket politisk program han tilslutter seg når han kaller «Euston Manifesto» et «ærlig og godt forsøk» på å stake ut en ny kurs for venstresida. For å snakke med James Baldwin: Pass deg for ilden, Halvor!