Hva er grunnen til at fattigdommen i Afrika er uendret, når landenes økonomier bedres?

Dette spørsmålet ble drøftet i FN-rapporten «Economic Report on Africa 2005: Meeting the Challange of Unemployment and Poverty», som ble lagt fram i desember. Rapporten lister opp de kjente årsakene: Sult, sjukdommer og konflikter, men legger til to vesentlige komponenter: Massearbeidsløshet og hjerneflukt.

Arbeidsløsheten representerer en av «de største utfordringene» for afrikansk utvikling, konkluderer FNs økonomiske kommisjon for Afrika (ECA). Ifølge ECA-studien er den gjennomsnittlige arbeidsløsheten på ti-elleve prosent av de faktisk arbeidssøkende, hvilket gir atskillig høyere reelle tall for Afrika sør for Sahara og Nord-Afrika.

«Dette er verdens nest høyeste og tredje høyeste arbeidsløshetsrate, med bare Midtøsten-regionen med en høyere rate,» konkluderer ECA. Afrika må skape åtte millioner nye jobber i året for å holde tritt med inngangen på arbeidsmarkedet.

– Å opprette anstendige jobber som de fattige kan ha tilgang på, utgjør den mest effektive kanalen for å møte arbeidsløsheten i Afrika, sier tidligere administrerende sekretær i ECA, K.Y. Amoako, til IPS.

Dreper økonomien

Samtidig dreper hjerneflukten deler av den økonomiske infrastrukturen. Brain drain har vært et begrep lenge; nå er det imidlertid snakk om en flom som truer hele kontinentets intellektuelle kapasitet, ifølge New African.

«Problemet er ikke at kontinentet ikke kan produsere høyt utdannet og kvalifiserte menneskelige ressurser; problemet er at de forsvinner raskere enn Afrika kan erstatte dem,» mener tidsskriftet.

Anslagene varierer mellom 20 og 50 prosent av Afrikas mest velutdannede som bor i utlandet, og de fleste av dem har minimal profesjonell kontakt med hjemlandet. Det samme gjelder for deres barn og etterhvert deres barnebarn som skaffer seg høyere utdanning i det nye hjemlandet.

De er Afrikas «lost tribe» eller en ny generasjon av den afrikanske diasporaen sør for Sahara, ifølge World Migration Report. 881.300 lever i USA, 274.500 i Frankrike, 250.000 i Storbrirtannia, 156.000 i Tyskland og 138.00 i Italia. Dessuten mange i Belgia, Nederland, Canada og Spania.

Hjernetråling

Det nye trekket er derimot ikke at dette skjer på individuell basis fra folk som ønsker seg bedre økonomiske og faglige vilkår. Hjerneflukten blir i dag i stigende grad styrt fra Vesten gjennom nysilte arbeidsprogrammer, som Green Card Diversity Lottery (GCDL) i USA og Highly Skilled Migrant Programme (HSMP), hvor det blir trålet etter nettopp folk med høyere utdanning eller faglærte som passer inn på Vestens arbeidsmarked.

Det går hånd i hånd med at grensene blir stengt for andre, jamfør USA og EU. Afrika og andre deler av den tredje verden opplever igjen at andre land importerer arbeidskraft utfra samme økonomiske nyttekriterier som under slavehandelen, nå i liberal innpakking. Kort- og langtidseffekten er dramatisk.

På lista over GCDL for 2005 er det seks afrikanske land blant de ti fremste, med Bangladesh på topp (se tabell): Nigeria, Egypt, Etiopia, Marokko, Ghana og Kenya. I 2004 toppet Nigeria, fulgt av Ghana, Etiopia og Kenya.

I 2003 toppet Ghana, fulgt av Nigeria og Etiopia, i 2002 var det igjen Ghana, foran Nigeria og Sierra Leone, og i 2001 lå Nigeria og Ghana øverst, ifølge tallene fra Immigration and Naturalisation Services (INS) som står for lotteriet.

Siden 1995 har Ghana, Etiopia, Nigeria, Marokko, Egypt og Kenya gått igjen på lista, supplert med Togo, Sierra Leone, Liberia, Algerie og Sudan. Afrikanske land har fri adgang til lotteriet, mens andre kontinenter og regioner har kvoter for å være sikker på å fange opp de med høy utdanning.

Kriterier

Kriteriet for GCDL er at «alle søkere må ha (minst) 12 år med grunn- og videregående skole som tilsvarer high school i USA, og minst to år med arbeidslivserfaring». Afrikas situasjon, med relativt færre høyere utdannede i befolkningen, gjør at GCDL er «det viktigste redskapet for den økende strømmen av faglærte afrikanere til USA,» konkluderer demografen Arun Peter Lobo i et dokument fra Population Reference Bureau.

HSMP opererer med et poengsystem basert på utdanning: PhD gir 30 poeng, MA og MBA gir 25 og BA og BS gir 15. Fem års utdannet arbeid gir 35 poeng; ti år gir maksimale 50 poeng. Ektefeller med fagutdanning gir 10 poeng ekstra.

Leger som vil praktisere i Storbritannia, får 50 poeng ekstra, slik at det dermed havner øverst på lista. Poengsettingen er også innrettet på sjukepleiere, til tross for at regjeringen har innført regler mot ansettelse av sjukepleiere fra Afrika sør for Sahara i National Health Service (NHS).

Det forhindrer ikke en kraftig økning av kenyanske og andre afrikanske sjukepleiere i privat sektor, skriver den kenyanske avisa Daily Nation. I alt 3000 kenyanere siden 1999, ifølge Nairobi-avisa.

Den britiske regjeringen vil dermed revurdere forbudet,opplyste helseminister Rosie Winterton i desember, presentert av Sarah Boseley, ekspert på helsevesen, som et forsøk på «å hjelpe Afrika med å utvikle sin helsetjeneste gjennom utveksling».

Malawi

Det står i grell kontrast til Financial Times' beskrivelse av det EU-finansierte distriktsjukehuset i Thyolo i Malawi som har vel 40 sjukepleiere og ingen lege på fulltid. I Malawi, med tolv millioner innbyggere, er det litt over 100 leger og vel 2000 sjukepleiere.

«Å ta folk bort til andre helsetjenester dreper folket vårt», uttalte helseminister Hetherwick Ntabe til avisa i juli i fjor.

23.000 av de best utdannede i helsesektoren forlater Afrika hvert år, ifølge dr. Atta Gbary, Afrika-rådgiver for Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er bare vel 800.000 helsepersonell i hele Afrika.

Ettersom utdanningen av en spesialist innen Afrika koster rundt 100.000 dollar i Afrika, ifølge FN, utgjør hjerneflukten bare innen helsevesenet 500 millioner dollar årlig i overføringer til den rike verden. Vel 10.200 afrikanske leger jobber i Storbritannia, ifølge Financial Times.

Konsekvensene av hjerneflukten i Malawi er så ille at «det er umulig å bruke bistandspenger fordi det ikke fins folk på arbeid», fortviler Gbary.

«Hjerneflukten er en rein skam. Men en kan ikke forvente å holde leger her i kunstig slaveri», sa Robin Broadhead, leder for College of Medicine i Blantyre, til Financial Times.

Mange som ikke forsvinner fra landet, blir arbeidsuføre eller dør av hiv/aids som har rammet over 15 prosent av befolkningen. Andre forsvinner ut av det statlige helsevesenet på grunn av dårlige arbeidsforhold som følge av budsjettkutt og sammenbrudd.

Økende trend

Situasjonen kan bli verre for Afrika, advarer Philip Martin og Jonas Widgreen, som forsker på økonomisk utvikling, arbeid og migrasjon på grunn av Europas synkende reproduksjon. Det vil føre til økt hjerneflukt gjennom Vestens siling.

Det afrikanske «avtrykket» i USA er tydelig, ifølge USAs Census Bureau: Afrikanere har den høyeste andelen av utdanning blant utenlandsfødte, har 48 prosent oftere universitetsutdanning enn asiatiske innvandrere, har dobbelt så høy andel PhD-eksamener enn europeiske innvandrere, er bedre utdannet enn USAs egen befolkning og har høyere stillinger på samme nivå som europeisk- og asiatiskfødte innvandrere