De siste tre månedene har krigsforbryterdomstolen i Arusha i Tanzania (ICTR) arbeidet for at rettssaken mot Michel Bagaragaza skal føres i en norsk rettssal. Bagaragaza står tiltalt for å ha gitt bort lastebiler til militsgrupper som brukte dem til transport under folkemordet i 1994, og for å ha hjulpet til med å finansiere, trene og væpne Interahamwe-militsen, som holdes som hovedansvarlig for utførelsen av massedrapene. Arbeidet for å få ført saken utenlands skyldes delvis det store antallet saker som krigsforbryterdomstolen har å behandle. Men en annen viktig grunn er at Arusha-tribunalet ønsker å spre kunnskap om folkemordet i Rwanda og fremme et internasjonalt engasjement for å hindre framtidige folkemord.

Som den første saken som ikke skulle behandles av tribunalet selv, men av en nasjonal domstol, hadde man altså pekt ut Bagaragazas sak, og man ville at den skulle føres i Norge. I februar i år tok krigsforbryterdomstolens påtaleenhet kontakt med norske myndigheter etter at Bagaragazas forsvarere hadde samtykket, og Norge sa seg villige til å ta saken.

Sa nei

Men forrige fredag falt den endelige beslutningen i ICTR: Henstillingen om at saken blir overført til Norge avslås.

Begrunnelsen fra dommerne ved krigsforbryterdomstolen var at det ikke finnes noen straffebestemmelse om folkemord i den norske straffeloven. Dermed kunne man kommet i en situasjon der Bagaragaza ble tiltalt og eventuelt dømt for mord eller medvirkning til mord – men at hele folkemordsaspektet ble holdt utenfor. Det ville ikke ICTR ta sjansen på.

– Det er en ganske knusende kritikk av det norske straffesystemet og den norske straffeloven at vi ikke har noen definisjon av folkemord, sier juridisk rådgiver i Norges Røde Kors, Mads Harlem, til Klassekampen.

Uheldig for Norge

Allerede for tre år siden avga Røde Kors en høringsuttalelse til straffelovskommisjonens innstilling som påpekte at folkemord må inkorporeres i straffeloven, men Mads Harlem og andre folkerettseksperter har i mange år pekt på denne mangelen i lovverket. Likevel har det skjedd lite.

Straffelovskommisjonen foreslo å innarbeide bestemmelser om folkemord i lovverket, men saken ligger nå i Justisdepartementet.

Mads Harlem mener Norge er internasjonalt forpliktet til å rettsforfølge folkemord som det det er – et forsøk på å utslette en rase helt eller delvis – og ikke som en vanlig drapssak. Han peker på at både folkemordskonvensjonen og Roma-vedtektene, som regulerer virksomheten til den permanente internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC), er forpliktende for Norge.

– Er denne saken pinlig for Norge?

– Pinlig er et sterkt uttrykk i juridisk sammenheng, men det er uheldig for Norge. Det handler om troverdighet, sier Harlem.

Må ha beredskap

Heller ikke Morten Bergsmo ved PRIO vil bruke uttrykk et «pinlig», men også han mener Norge er forpliktet til å endre straffeloven slik at folkemord rammes eksplisitt. Bergsmo hadde ansvaret for å koordinere opprettelsen av ICCs påtalemyndighet, og arbeidet før det i ni år for Jugoslavia-tribunalet.

Overfor Klassekampen peker Bergsmo på at Norge har en høy institusjonell beredskap overfor folkemordssaker, blant annet ved at vi nylig fikk et eget nasjonalt statsadvokatembete for slike saker. Vi er også aktivt med i ICC, og en beredskap for å sende dommere, anklagere og etterforskere ut i verden når det er påkrevd.

– Det er viktig at stater som Norge har en beredskap også når det gjelder lovgivning, som gjør at man kan straffeforfølge saker om internasjonale forbrytelser. Det er ikke nok å ha en institusjonell beredskap, må også ha beredskap i egen nasjonal lovgivning, sier Bergsmo til Klassekampen.

Han peker på at dette ikke bare er viktig når det er snakk om å overføre saker til Norge, som i den aktuelle saken, men også i saker mot personer som er bosatt i Norge.

Ligger etter

– Det er et faktum at Norge på dette punktet ligger etter land vi gjerne vil sammenlikne oss med, som Tyskland og Canada, sier Bergsmo.

Han kjenner ikke til at det skal være noen prinsipiell motvilje i justisdepartementet mot å inkorporere folkemord i straffeloven, men mener kverna maler sakte.

Også Mads Harlem er utålmodig på en endring av straffeloven, og peker på at Norges internasjonale forpliktelser ikke er en framtidig problemstilling:

– Det pågår et arbeid i justisdepartementet, men vi er forpliktet til dette allerede nå i dag, sier Harlem til Klassekampen.