Torsdag 11. mai 2006
Var forberedt på fascismen
Til tross for at konfliktene i den spanske borgerkrigen var mer kompliserte enn de framsto, var det kampen mot fascismen som trakk norske frivillige til Spania, mener historikerne.

Historiker Antony Beevor tok i Klassekampen i går til orde for å avlive mytene om borgerkrigen i Spania. I sin nye bok «Kampen om Spania» vil han vise at konfliktlinjene både mellom nasjonalistene og republikken, og innad i republikkens rekker var mer enn bare en kamp mellom godt og ondt.

Likevel dro frivillige fra en rekke land for å kjempe på republikkens side i krigen. Ville det internasjonale engasjementet vært annerledes dersom konflikten hadde framstått mer nyansert i internasjonal opinion?

Historikerne Yngvar Ustvedt og Lars Borgersrud har begge forsket på nordmennene som ble med i de internasjonale brigadene. De er klare i sin sak: Det var kampen mot fascismen som motiverte norske unggutter til å kjempe på republikkens side.

Var mobilisert

Undersøkelser viser at mellom 230 og 250 unge, norske menn reiste til Spania for å kjempe i borgerkrigen. Ifølge Ustvedt var rundt 60 prosent av Spania-farerne kommunister, mens resten besto av sosialdemokrater, en mindre gruppe Venstre-folk og noen få partiløse. Nordmennene sluttet seg til de internasjonale brigadene, med menn fra 56 forskjellige nasjoner.

– I Norge var det sterk agitasjon mot fascismen allerede i 1933, særlig i sjømannsmiljøet, sier Borgersrud, og forteller om aksjoner over hele landet. Når tyske båter kom med hakekorsflagg, kappet folk flagglinene.

– Den mentale bevisstheten i arbeiderbevegelsen om trusselen fra fascismen var sterk, sier Borgersrud til Klassekampen.

Så da den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936 og ble presentert som en kamp mot fascismen, slo nyheten ned i en arbeiderbevegelse som allerede var mobilisert i denne kampen. For folk var forberedt på hva fascismen var, og det sto ofte i avisene om at fascismen kunne komme til Norge.

Borgersrud understreker at dette gjaldt arbeiderpressen, mens resten av mediene stilte seg støttende til Franco-Spania.

– Bondepartiet, Fedrelandslaget, deler av Høyre og NS støttet Franco, sier han.

Vanskelig utreise

Storbritannia dannet et tidlig en ikke-intervensjonskomité som effektivt hindret våpenhjelp til republikken. Norge sluttet seg til avtalen, og innførte forbud mot å reise som frivillig.

– Det var ikke lett for de norske frivillige å reise, på grunn av det internasjonale boikotten av republikken, sier Borgersrud.

Mange ble stoppet, og i riksarkivet er det bevart et materiale som dokumenterer hvordan politiet forsøkte å hindre at folk reiste. De fulgte med på støttearbeidet, beslagla passene til mistenkte frivillige, og kontaktet familiene deres.

Slik fikk de hindret mange frivillige, ifølge Borgersrud, som selv har intervjuet mennesker i Norge som meldte seg, men ble stoppet av politiet og fratatt passet.

Radikale sjømenn

Blant dem som reiste fra Norge var det mange sjøfolk og arbeidere, de fleste tidlig i 20-åra. Borgersrud mener norske sjøfolk var radikale fordi forholdene til sjøs var elendige, verre enn på utenlandske skip. De var lavest på samfunnsstigen. Fra begynnelsen av 1930-tallet kjempet de for å få ordning på lønns- og arbeidsforhold, mot innbitt motstand fra rederne. Mange båter var dampfyrte, og det var tungt arbeid med masse dødsulykker.

– Sjøfolkene hadde et aktivt og radikalt fagforeningsmiljø. Mange av fagforeningslederne var kommunister, og det preget aktiviteten, forklarer Borgersrud.

Ble motstandsmenn

Nesten alle frivillige fra Norge gikk inn i de internasjonale brigadene, som ble satt inn i harde slag i krigen. Til slutt måtte de også vike, men de ga republikken et pusterom, noe Borgersrud mener er synlig på antallet som vendte hjem igjen.

– Om lag 110 nordmenn kom levende hjem fra Spania, sier han. Bare de aller verste slagene på østfronten under andre verdenskrig var dødsprosenten så høy som hos den norske styrken i Spania.

Rundt 90 av de 110 som vendte hjem, engasjerte seg i motstandskampen under 2. verdenskrig her hjemme i Norge.

– De ble pionerer i vår egen kamp. Det er underkommunisert i litteraturen om 2. verdenskrigen at de spilte en så viktig rolle her hjemme, mener Lars Borgersrud.

For de hjemvendte Spania-farerne gjorde aktivt motstand før det kom i gang større motstand her til lands rundt 1943.

– Det gjaldt selvfølgelig ikke alle. Det fantes eventyrere og folk som gikk i land i en spansk havneby på plutselig innskytelse, og som ikke hadde noen ideologisk ballast, sier han.

Lunken hjemkomst

Det var mange hindringer på veien til Spania. Men for de som overlevde, var det ikke bare lett å komme hjem igjen heller. I 1975 ga Yngvar Ustvedt ut boka «Arbeidere under våpen», om norske frivillige i den spanske borgerkrigen. Da boka kom ut, var det allerede gått lang tid siden krigen endte i 1939, og det var ikke mange av de som reiste ut for å kjempe som fremdeles var i live.

Den første puljen Spania-farere som returnerte til Norge, ankom Østbanehallen i Oslo lørdag 26. november 1938. Ustvedt skriver i boka si at det var tusenvis av arbeidsfolk i ankomsthallen, og at det var reist flaggborger med vaiende røde faner merket AUF og NKP.

Da dagtoget fra Bergen ankom, steg det ut «en større gruppe solbrente, litt herjede menn i baskerlue og vinterfrakk». De ble hilst og hyllet som helter av arbeiderbevegelsen, de fikk sløyfer og blomster før alle de frammøtte stemte i Internasjonalen. Festen fortsatte i en fullstappet storsal i Folkets Hus, der Martin Tranmæl var først ute med å hylle de hjemvendte.

Journalist Lise Lindbæk skrev i 1938 at «navnene på disse norske frivillige vil i fremtiden regnes blant de stolteste i vår historie». Når Ustvedt skriver boka si knappe 40 år senere, registrerer han at navnene var glemt etter bare noen få måneder.

– Det var vanlige folk, arbeidsfolk, som reiste nedover. De var ikke viktige nok til å bli skrevet om, sier han.

Og det var heller ikke noen langvarig heltestatus de hjemvendte fikk nyte.

– En jeg snakket med, Harry Hansen fra Drammen, opplevde at han ikke fikk jobb etter at han kom hjem. Arbeidsgiverne ville ikke ha «spaniafarere». Slike opplevelser var det flere som hadde, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk