Norske medier er venstreorienterte og lar bare eliten slippe til, sa blogger Hans Rustad fra Document.no i Klassekampen lørdag. Han blåblogger for å balansere denne situasjonen. Kristine Moody, redaktør i nyhetsmagasinet Memo, mener bloggere som Rustad plasserer seg overraskende langt til høyre i landskapet.

– Både de aktive blåbloggerne og svarene som kommer i kommentarer på saker på nettavisene er overraskende mørkeblå, sier Moody. Hun har ambisjoner om å følge aktivt med på bloggosfæren, fordi de er en «nyttig værhane å følge».

– Er det tomrom i den norske avisfloraen?

– Vår ambisjon er å fylle det vi mener er et tomrom. Vi tar opp saker som mer bruk av oljepenger, der alle norske medier følger Arbeiderpartiet og Høyres ansvarlige linje, sier hun. Moody mener Klassekampen slipper til alle slags meninger, men avisas opplag begrenser betydningen. Tidsskrifter som Civita og Minerva mener hun kommer ut så sjelden at de blir heller ikke noen motvekt å regne med.

– Hadde VG vært tydeligere og turt å være mer USA- og markedsvennlige, hadde det vært forfriskende.

Moody mener bloggernes særtrekk er at de kan kommentere uten å klatre hele hierarkiet i en mediebedrift. I stedet går de inn i kommentatorrollen på bakgrunn av et kunnskapsfelt. Moody synes det er for liten spennvidde i norsk avisflora, og trekker fram at Aftenposten og Dagsavisen ansetter hverandres folk i lederstillinger.

– Det gjør at produktene blir likere hverandre, sier hun.

Men etter at Knut Olav Åmås ble debattredaktør i Aftenposten, mener hun avisa ble merkbart mer fargerik.

– Det er bemerkelsesverdig at det kan det kan få så klart utslag å ansette én ny journalist, sier hun.

Moody er enig i Rustads påstand om at det er en intellektuell latskap blant journalistene. og at det stort sett er de samme akademikerne som får slippe til gang på gang.

– Når Dagbladet forteller om forskere som sier det er vanskelig å få kontroversielle ting på trykk om temaer som laksenæringen og innvandring, er det problematisk, mener hun.

Åpner debatten

Både Moody og Hans Rustad framhever Åmås som en som åpner opp den norske debatten. Åmås selv mener debattsidene i flere aviser har et sterkere innslag av venstre enn høyre, fordi så mange akademikere, organisasjonsfolk og folk fra kulturlivet slipper til. Han sier at folk fra flere ulike miljøer begynner å komme til etter at åpenheten på Aftenpostens debattsidene ble synlig.

– I tillegg oppfordrer vi folk aktivt til å skrive, for å få til et større mangfold med tanke på kjønn og etnisitet. Der har de fleste norske debattsider ennå en jobb å gjøre, også vi, sier Åmås til Klassekampen.

Han bruker blogger aktivt for å plukke opp nye navn, bøker og debatter.

– Jeg har funnet fram til fem utenlandske og fem norske blogger som jeg er innom daglig eller ukentlig. Men det er en jobb å finne fram til gode og pålitelige bloggere, sier han.

Trykker bloggere

Åmås mener blåbloggerne bare har delvis rett i at de har vanskelig for å slippe til i norske medier.

– Det er for eksempel et problem for den norske medieoffentlighet at debattsidene er himmelvidt unna å gjenspeile at Frp er landets største parti. Men Aftenposten har trykket flere innlegg fra bloggere på høyresida, så kanskje overdriver de, sier Åmås.

Åmås er enig med Moody i at kommentarene til saker som legges ut på avisenes nettsider er overraskende mørkeblå. Han er også kritisk til debattkulturen i disse foraene.

– Det utvikler seg en anonym debattkultur som er skremmende og beklagelig. Folk mellom 15 og 35 venner seg til å debattere anonymt på nettet, og det fører til en feighet som det er uheldig om skal prege norsk debatt framover. Mange av de som uttrykker ekstreme standpunkt som de ikke tør å fronte med fullt navn blir nødt til å besinne seg på saklighet som det går an å argumentere med og mot, mener han.

Forutsigbare

VGs mediekommentator Anders Giæver mener det er lett å plassere norske medier til venstre hvis utgangspunktet er Document.no.

– Ut fra det jeg har lest av den, og jeg må understreke at jeg bare sporadisk er innom, så er det en blogg som i stor grad frykter innvandringen og konsekvensene av den. Så fra det ståstedet ligger nok norske medier til venstre, sier han.

I fjor debatterte Giæver og Bjørgulv Braanen etter et utspill fra Giæver om at det var en venstrekonsensus i det norske samfunnet. Utgangspunktet var en kåring Dagbladet gjorde av Norges ti viktigste intellektuelle, hvor Giæver savnet de høyreintellektuelle stemmene. Giæver mener dagens situasjon er annerledes.

– Det har skjedd ting i løpet av det siste året som har beveget på bildet. Dekningen av Frp har forandret seg, det samme gjelder dekningen av innvandringspolitikk. Også i debatten rundt av karikaturstriden ser jeg tegn til at sentrum er skjøvet noe mer til høyre, sier han.

– Jeg mener det er viktig å huske på at mange stemmer slipper til på andre måter enn i tradisjonelle leserbrev. Det er avisblogger og nettfora som gjør at man slipper til. Hvem som slipper til kan ikke bare måles ut fra hva som står på leder- og kommentarplass.

Giæver selv leser stort sett utenlandske blogger.

– Har du lest de norske politiske bloggene noen ganger, vet du hva de mener om ting før de skriver det, sier han.