Onsdag 3. mai 2006
Papir-aksjon for døve ører
Norske oversettere aksjonerer nå mot norske forlag ved å levere sine manus på papir. Men Forleggerforeningen vil ikke øke oversetternes honorar i takt med lønnsveksten ellers i samfunnet.

Han brukte neppe skrivemaskin, oversetter Arne-Carsten Carlsen, da han nylig oversatte Anthony Beevors «Kampen om Spania» til norsk. Men i går var han en av flere oversettere som gjennom Oversetteraksjonen 2006 demonstrerte i duskregnet på Sehesteds plass – mellom forlagene Gyldendal og Aschehougs lokaler – ved å klapre på medbrakt skrivemaskin.

For så gammeldags er avtalen mellom dem selv og norske forlag, mener oversetterne, at de har sakket akterut i lønnskampen: Derfor må oversetterhonorarene justeres i takt med lønnsveksten til andre yrkesgrupper. Ellers frykter oversetterne at få unge vil våge å satse på yrket, og at kvaliteten på oversettelsene skal ofres for å øke effektiviteten.

– Foreldet avtale

Siden 1972 har ordlyden i kontrakten vært at oversetterne skal levere «trykkferdig og lett leselig manuskript i maskinskrevet stand». Fra og med i går leverer derfor oversetterne manuskriptene sine på gamlemåten: som en bunke maskinskrevet papir.

Leder for oversetteraksjonen Oddrun Remvik overrakte et manus i pent pakket gråpapir til leder i Den norske Forleggerforening Geir Berdahl.

– Vi vil ha et seriøst tilbud som gjør at norske oversettere kan leve av å oversette bøker. Så skal forleggerne få verdens beste bøker på verdens beste norsk, sa Remvik.

Brudd

Forhandlingene om en normalkontrakt mellom oversetterne og Den norske Forleggerforening brøt sammen 1. april. Siden den forrige kontrakten ble sagt opp i 2000, har forhandlingene ifølge oversetterne gått sakte.

Aksjonsleder Remvik mener argumentet til forleggerne om at det ikke er penger å tjene på oversatt litteratur er for svakt:

– Det selges flere titler, og salgstallene øker. Kom ikke å si at det ikke er penger å tjene på dette.

Kravet fra oversetterne er å bli behandlet som profesjonelle utøvere av et fag, og ikke som det de kaller en «salderingspost på forlagsbudsjettene».

Etter den gamle normalavtalen justeres honorarene etter konsumprisindeksen, noe som oversetterne mener gjør at de blir hengende etter velstandsutviklingen i resten av befolkningen. Klassekampen skrev forrige uke at honoraret for det oversetterne selv mener er et forsvarlig årsverk ligger rett over 200.000 kroner.

Justeringen av honoraret etter konsumprisindeksen førte til et løft i 1991, og et i 2000. Men det holder ikke, mener Oversetteraksjonen.

– Noe av problemet er at vi får slike løft en gang iblant, for så å bli hengende etter andre yrkesgrupper. Hvis forlagene hadde akseptert å justere honorarene i tråd med lønnsveksten i andre yrker ville vi sluppet oversetteraksjoner hvert 15. år, understreker Oddrun Remvik.

Som ofre

– Oversetterne framstiller seg som ofre. Men de tar ikke med de andre inntektene de faktisk har, sier leder i Den norske Forleggerforening, Geir Berdahl.

Han trekker fram at oversetteren av en bok som kommer i bokklubb, får 50 prosent av oversetterhonoraret som tillegg, og at oversetterne tjener ekstra på de oversatte bøkene som kommer inn under Kulturrådets innkjøpsordning. I tillegg finnes det stipender.

– Vi var enige om at honorarene skulle justeres i takt med konsumprisindeksen. Det er oversetterne som har ombestemt seg, sier han.

Berdahl var i går knapp i sitt svar til oversetterne, men sa det viktigste nå var å finne fram til konstruktive løsninger. Han lar seg ikke vippe av pinnen av oversetternes stunt.

– Dette betyr bare at vi må sette bøkene selv. Det er flere forfattere, for eksempel Dag Solstad, som leverer på papir. Dette klarer vi, sier han.

Det skal være styremøte i Forleggerforeningen i slutten av måneden, og Berdahl har ikke ambisjoner om å kalle inn til noe ekstraordinært møte for å finne en løsning på situasjonen. Han understreker at Norge er et lite språksamfunn, noe som kan bidra til å gjøre oversettelser mindre lønnsomme for norske forlag.

Remvik i Oversetteraksjonen sier Berdahl har rett i at enkelte oversettere har inntekter fra bokklubb og stipender.

– Men stipendene er gjennomsnittlig på 7-10.000 kroner, og er ment til faglig oppdatering og reiser. Og det er så få som kommer i bokklubb, at det ikke kan regnes som en ekstra inntekt for flertallet av oversetterne, sier hun.

Argumenter om at norske forlag presses fra flere hold som Berdahl kom med i Klassekampen i forrige uke mener hun heller ikke holder vann.

– Det er klart det er penger i norsk forlagsøkonomi i dag, det ser da alle, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk