Hvordan skal «varslere» i arbeidslivet beskyttes av lovverket? Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen ønsket før påske innspill til et lovforslag om endringer i Arbeidsmiljøloven som skal beskytte arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold som eksempelvis økonomisk kriminalitet og etikkbrudd på arbeidsplassen.

Arbeidstilsynet stiller seg kritisk til om lovforslaget vil gi tilstrekkelig vern for varslerne.

Ifølge Arbeidstilsynet er det brukt uttrykk og juridiske begreper som kan være vanskelig å forstå for folk som ikke er jurister. Dermed kan regjeringen oppnå det motsatte av intensjonen, nemlig at færre vil varsle om kritikkverdige forhold.

I lovforslaget heter det blant annet at «Arbeidstakers framgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig».

– Det er vanskelig for den enkelte å vurdere hva som er forsvarlig og ikke forsvarlig, påpeker rådgiver Irene Helmen i Arbeidstilsynet.

Hun er også kritisk til en formulering i lovforslaget om at «Ytringen skal ikke skape unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser» (vår utheving).

Arbeidstilsynet hilser i sitt høringssvar en lovbeskyttelse av varslere velkommen, og mener det vil gi viktige signaler om betydningen av demokrati på arbeidsplassene. Men tilsynet er usikker på om lovforslaget vil medføre at arbeidstakerne vil bidra med å si ifra om mangler og avvik når det gjelder arbeidsmiljø og andre forhold.

Dårlig vern

Arbeidet med en lov som skal beskytte varslere er en oppfølging av endringene i Arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i fjor. Det var bred politisk enighet om at beskyttelsen av varslere er for dårlig, og derfor jobber regjeringen med endringer i loven.

Den siste tida har vist flere eksempler på varslere som har blitt trakassert og mistet jobben. Arbeidstilsynet viser blant annet til tidligere økonomisjef Per Yngve Monsen i Siemens SBS. Han varslet fra om økonomiske uetterretteligheter i forhold til en kontrakt med Forsvaret. Ledelsen i Siemens ryddet ikke opp i saken etter først å ha varslet internt av Monsen.

Ledelsen valgte i stedet å si opp Monsen. I et intervju med Aftenposten i mars advarer Monsen andre mot å varsle fra om kritikkverdige forhold, fordi beskyttelsen av varslere er for dårlig.

Mange forbehold

Arbeidstilsynet mener lovforslaget om varslere har så mange forbehold at det bare gi en betinget lovbeskyttelse for varslerne.

Tilsynet peker på at det stiller så strenge krav til hvordan varsleren skal gå fram, at «framgangsmåten» for varslinga kan bli hovedtema, og ikke det kritikkverdige forholdet.

– Det blir ikke entydig om en varsler har lovbeskyttelse eller ei, konkluderer rådgiver Marie Indahl i Arbeidstilsynet.

I høringssvaret fra Arbeidstilsynet heter det at «[…] fokus på arbeidstakers framgangsmåte kunne flytte fokus fra sakens innhold og over til den enkelte arbeidstaker som i god tro sa ifra om kritikkverdige forhold. Arbeidstilsynet er bekymret for at begreper som 'forsvarlig framgangsmåte' og 'forsvarlig grunnlag' kan bidra til at arbeidstaker urettmessig mistenkeliggjøres og sanksjoneres til tross for at vedkommende ytret seg i den beste mening.»

I lovforslaget heter det videre at arbeidsgiver skal utarbeide retningslinjer for hvordan kritikkverdige forhold skal varsles. Men arbeidsgiver skal bare gjøre dette «hvis forholdene ligger til rette for det», slik det heter i lovteksten.

– Retningslinjene for varsling kan ikke være valgfrie for arbeidsgiver. De må bli en obligatorisk del av HMS-arbeidet i bedriftene, uttaler Indahl.