Tirsdag 25. april 2006
Pakistans slaver
På den pakistanske landsbygda jobber fortsatt hele familier for godseiere under slaverilignende forhold.

Mellom en halv og en million pakistanere lever i et slaverilignende forhold til sin arbeidsgiver. De er ikke ansatt, og får ikke normal lønn. De mottar en sum penger for et avtalt arbeid. De fleste av dem kommer i et gjeldsforhold til arbeidsgiver, og blir dermed bundet til godseieren med hele sin familie.

Betegnelsen på slike slaverilignende arbeidsforhold er «bonded labour». Rundt 9,5 millioner mennesker er ofre for dette. De fleste bor i India, men man regner med at mellom en halv og en million ofre bor i Pakistan.

Offisielt avskaffet landet «bonded labour» i 1992, men slaveriet økte i ly av loven, som knapt noen landsens politimann kjenner til.

Kulturelt «æresdrap»

Ghulam Fatima fra organisasjonen APBMU (All Pakistan Bhatta Mazdoor Union/Pakistans union for regelfestet arbeid) arbeider mot «bonded labour». Hun trekker fram noen eksempler på saker organisasjonen jobber med:

* Ajomal Ghulam, en ungdom i attenårsalderen, ble regelrett kidnappet og sperret inne av arbeidsgiveren i Kasure, nær Lahore. Familien hadde gjeld til ham. Ingen bønner hjalp, og moren Shahnaz ble så desperat at hun tilbød seg å selge en nyre for å få gutten ut.

* Fire unge menn i Chiniot: Riaz, Riazat, Jamil og Waqir, ble kidnappet av sin godseier etter en uoverenstemmelse, og sperret inne på ukjent sted. De ble slått, mishandlet og alt hår på hodet og i ansiktet ble skåret bort – en form for kulturelt «æresdrap»

* I Gujrat er 27 personer blitt sperret inne av godseier og den lokale nazim (ordfører) Fateh Mohammed. Han har suverent oversett et påbud fra Lahores høyeste domstol om å sette dem fri. Politiet er på hans side, og forsøk fra domstolen på å få de 27 løs, førte til væpnet motstand.

I de to første tilfellene ble de kidnappede sluppet fri, mye takket være aktiv inngripen fra Ghulam Fatima og hennes organisasjon. Men politiet aksepterer ingen anmeldelse. I det siste tilfellet kom saken opp i retten igjen mandag 27. mars.

– Visste ikke jeg hadde lov

Mursteinsproduksjon i Pakistan er den bransjen hvor det er mest «bonded labour». Bare 10 prosent av de 5-6000 mursteinsprodusentene i landet er registrert hos myndighetene. Resten driver uregistrert. I mange tilfeller bor hele familien til mursteinsarbeideren i en jordhytte ved produksjonsstedet fordi de ikke har råd til transport, og tvinges til ulønnet arbeid for eieren. Samlet lønn for en dags arbeid kan være helt ned i 78 rupees – 8,50 per familie.

Mange pakistanske organisasjoner og fagforeninger har tatt opp kampen mot «bonded labour». Tidligere kjøpte veldedige organisasjoner fri de gjeldsbundne slavene. Men nå har de fleste som jobber med disse sakene gått over til å bruke loven, overtalelse eller de hjelper personene til å flykte.

I. A. Rehman, nestleder i Pakistan Human Rights Commission (PHRC), forteller om en eldre mann på nesten 70 år som en januardag i år bestemte seg for å flykte. Han forlot sin arbeidsgiver og slavedriver og sin gjeld – som han hadde arvet fra sin far.

«Men hvorfor gikk du ikke før,» spurte Rehman. «Jeg visste ikke at jeg hadde lov,» svarte 70-åringen. «Hadde jeg visst det, hadde jeg gått for mange år siden.»

ILO-rapport

Under store deler av seminaret på Verdens Sosiale Forum sto de fire ungdommene bak scenen, dystre med sine skamklipte hoder, og holdt et banner med slagord mot «bonded labour». Både deres sak og andre tilfeller begynner å få spalteplass i pakistanske aviser.

Det mest problematiske med «bonded labour» er nemlig at også den vanlige mann og kvinne på landsbygda tror det skal være sånn. De vet ikke at det er forbudt, og melder følgelig ikke fra. Mange familier er gjennom generasjoner kjent som patheras (mursteins-slaver). På den klassedelte pakistanske landsbygda har det vært sikrest å holde kjeft og passe på sitt. Gjennom målrettet informasjonsarbeid håper man nå på en mentalitetsendring.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.
Tirsdag 7. august 2018
ISFRONT: Saudi-Arabia utviser Canadas ambassadør på grunn av menneskerettighetskritikk.
Mandag 6. august 2018
MILEPÆL: I m­orgen kan den progressive Abdul El-Sayed vinne guvernørprimærvalget i Michigan. Valget er en test for den sosialistiske bølgen i USA, mener a­nalytikere.
Lørdag 4. august 2018
MISNØYE: Demokratene beskylder Republikanerne for å skjule informasjon om president Trumps høyesterettskandidat Brett Kavenaugh.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk