Tirsdag 25. april 2006
Pakistans slaver
På den pakistanske landsbygda jobber fortsatt hele familier for godseiere under slaverilignende forhold.

Mellom en halv og en million pakistanere lever i et slaverilignende forhold til sin arbeidsgiver. De er ikke ansatt, og får ikke normal lønn. De mottar en sum penger for et avtalt arbeid. De fleste av dem kommer i et gjeldsforhold til arbeidsgiver, og blir dermed bundet til godseieren med hele sin familie.

Betegnelsen på slike slaverilignende arbeidsforhold er «bonded labour». Rundt 9,5 millioner mennesker er ofre for dette. De fleste bor i India, men man regner med at mellom en halv og en million ofre bor i Pakistan.

Offisielt avskaffet landet «bonded labour» i 1992, men slaveriet økte i ly av loven, som knapt noen landsens politimann kjenner til.

Kulturelt «æresdrap»

Ghulam Fatima fra organisasjonen APBMU (All Pakistan Bhatta Mazdoor Union/Pakistans union for regelfestet arbeid) arbeider mot «bonded labour». Hun trekker fram noen eksempler på saker organisasjonen jobber med:

* Ajomal Ghulam, en ungdom i attenårsalderen, ble regelrett kidnappet og sperret inne av arbeidsgiveren i Kasure, nær Lahore. Familien hadde gjeld til ham. Ingen bønner hjalp, og moren Shahnaz ble så desperat at hun tilbød seg å selge en nyre for å få gutten ut.

* Fire unge menn i Chiniot: Riaz, Riazat, Jamil og Waqir, ble kidnappet av sin godseier etter en uoverenstemmelse, og sperret inne på ukjent sted. De ble slått, mishandlet og alt hår på hodet og i ansiktet ble skåret bort – en form for kulturelt «æresdrap»

* I Gujrat er 27 personer blitt sperret inne av godseier og den lokale nazim (ordfører) Fateh Mohammed. Han har suverent oversett et påbud fra Lahores høyeste domstol om å sette dem fri. Politiet er på hans side, og forsøk fra domstolen på å få de 27 løs, førte til væpnet motstand.

I de to første tilfellene ble de kidnappede sluppet fri, mye takket være aktiv inngripen fra Ghulam Fatima og hennes organisasjon. Men politiet aksepterer ingen anmeldelse. I det siste tilfellet kom saken opp i retten igjen mandag 27. mars.

– Visste ikke jeg hadde lov

Mursteinsproduksjon i Pakistan er den bransjen hvor det er mest «bonded labour». Bare 10 prosent av de 5-6000 mursteinsprodusentene i landet er registrert hos myndighetene. Resten driver uregistrert. I mange tilfeller bor hele familien til mursteinsarbeideren i en jordhytte ved produksjonsstedet fordi de ikke har råd til transport, og tvinges til ulønnet arbeid for eieren. Samlet lønn for en dags arbeid kan være helt ned i 78 rupees – 8,50 per familie.

Mange pakistanske organisasjoner og fagforeninger har tatt opp kampen mot «bonded labour». Tidligere kjøpte veldedige organisasjoner fri de gjeldsbundne slavene. Men nå har de fleste som jobber med disse sakene gått over til å bruke loven, overtalelse eller de hjelper personene til å flykte.

I. A. Rehman, nestleder i Pakistan Human Rights Commission (PHRC), forteller om en eldre mann på nesten 70 år som en januardag i år bestemte seg for å flykte. Han forlot sin arbeidsgiver og slavedriver og sin gjeld – som han hadde arvet fra sin far.

«Men hvorfor gikk du ikke før,» spurte Rehman. «Jeg visste ikke at jeg hadde lov,» svarte 70-åringen. «Hadde jeg visst det, hadde jeg gått for mange år siden.»

ILO-rapport

Under store deler av seminaret på Verdens Sosiale Forum sto de fire ungdommene bak scenen, dystre med sine skamklipte hoder, og holdt et banner med slagord mot «bonded labour». Både deres sak og andre tilfeller begynner å få spalteplass i pakistanske aviser.

Det mest problematiske med «bonded labour» er nemlig at også den vanlige mann og kvinne på landsbygda tror det skal være sånn. De vet ikke at det er forbudt, og melder følgelig ikke fra. Mange familier er gjennom generasjoner kjent som patheras (mursteins-slaver). På den klassedelte pakistanske landsbygda har det vært sikrest å holde kjeft og passe på sitt. Gjennom målrettet informasjonsarbeid håper man nå på en mentalitetsendring.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Lørdag 20. oktober 2018
KRIGSSPILL: Den største Nato-øvelsen etter den kalde krigen begynner neste uke. 50.000 Nato-soldater skal øve på å komme Norge til unnsetning.
Fredag 19. oktober 2018
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.
Onsdag 10. oktober 2018
ANKER: Inés Madrigal (49), som ble stjålet som baby av legen ­Eduardo Vela, vil anke dommen om at saken er foreldet til høyesterett. Også påtalemyndigheten anker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk