Mandag 24. april 2006
Føler seg oversett
Oversetterne har brutt forhandlingene med Forleggerforeningen. – Skal du betale ned studielån og komme deg inn på boligmarkedet, holder det ikke med 200.000 i året, sier oversetter og litteraturforsker Jon Rognlien.

Norske oversettere er misfornøyde med betalingen de får fra norske forlag. Nå er det brudd i forhandlingene om en ny avtale mellom Den Norske Forleggerforening og de to oversetterforeningene Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Oversetterne skriver i en pressemelding at de i dag må oversette 294 sider mer per år enn for ti år siden, for å oppnå samme årslønn. Lønna for det oversetterne selv mener er et forsvarlig årsverk, ligger like over 200.000 kroner i året.

Siden bruddet i forhandlingene med Forleggerforeningen har det stått stille, og forleggerne mener det nå er oversetterne som må komme på banen med et nytt forslag.

Ga opp

Jon Rognlien er oversetter og litteraturforsker tilknyttet Kader-prosjektet. For et par år siden sluttet han med skjønnlitterær oversettelse, og oversetter nå bare kinofilmer: Betalingen for de skjønnlitterære prosjektene ble for dårlig. Han mener honorarene er for lave, og at dette går ut over kvaliteten på oversetterarbeidet.

– Det er en gjenganger i anmeldelser av oversatt litteratur at «her har det gått for fort», fordi det påpekes feil og mangler. Det er merkelig at forlagene ikke tar dette innover seg, sier Rognlien.

Han mener oversetting er en type jobb der kvantitet og kvalitet er knyttet tett sammen; man kan ikke sette opp produksjonshastigheten uten at det går utover kvaliteten på produktet. Og med dagens satser føler mange oversettere at det er nødvendig å sette opp tempoet for å få det til å gå rundt.

Henger etter

Oversetternes honorar har blitt justert i forhold til konsumprisindeksen, men i forhold til lønnsveksten hos andre yrkesgrupper henger de etter.

– Skal du betale ned studielån og komme deg inn på boligmarkedet holder det ikke med 200.000 kroner i årslønn, sier Rognlien.

Han mener det er uholdbart at oversetterne subsidierer store, kommersielle forlag gjennom å jobbe billig.

– Forlagsverden klarer ikke bestemme seg. Hvis vi oversettere er kunstnere, skal vi ha opphavsrett og royalty. Hvis ikke, skal vi ha skikkelig betaling, sier han.

Rognlien mener dårlige økonomiske vilkår bidrar til at få unge tør å satse på oversetteryrket.

– I Norsk Oversetterforening er gjennomsnittsalderen 62 år, og svært mange som prøver seg på oversetteryrket, er bare innom i noen få år. Jeg vil ikke jobbe for norske forlag, for forholdene er for dårlige, sier han.

Presses

Geir Berdahl er leder i Den Norske Forleggerforeningen og forlagssjef i Oktober. Han mener det vil være vanskelig å møte oversetternes krav om bedre betaling.

– Gode utenlandske romaner selger som regel bare 2-600 eksemplarer, og kommer vi over 1000 eksemplarer, er vi lykkelige, sier han.

Han forteller at Oktober ga ut en bok av Hunter S. Thompson som de tapte 60.000 kroner på, mens en bok av Noam Chomsky førte til 80.000 kroner i tap. Berdahl understreker at det er viktig for forlagene å ha disse bøkene.

– Også er det en del bøker vi tjener mye på, som er lettere å oversette. Men vi mener at betalingen per side er bra, oversetterne i Norge får best betalt i Europa, sier han.

– Blir presset

Likevel sier Berdahl at forleggerne har forståelse for kravene og situasjonen til en del oversettere, men at forleggerne opplever et press fra alle kanter akkurat nå.

– Vi blir pressa av bokhandlerne, av oversetterne og av forfatterne, og i det siste av agentene som selger rettigheter til internasjonal litteratur. Alt kommer på en gang. Vi unner folk å ha det bra, men med oversetternes krav står vi i fare for at de mest utsatte oversettelsene blir rammet, sier han.

Han understreker at de høye prisene for rettighetene til utenlandske bokmanus også handler om at forfatterne skal ha mer penger, ikke bare agentene.

– Kan få konsekvenser

Jon Rognlien mener det ville vært lettere å forholde seg til forlagenes argumentasjon hvis økonomien i den oversatte litteraturen var offentlig tilgjengelig. Berdahl mener en slik offentliggjøring ville være uheldig for det enkelte forlag.

– Det går på konkurransen mellom forlagene, og vil si for mye om hvordan vi driver, sier han.

– Er det viktig for dere forleggere å ha oversettere som stort sett bare jobber med oversettelse?

– Ja, det må vi ha, sier Berdahl, men mener selv han ikke merker noe til problemer verken med antallet oversettere eller med rekruttering av nye til yrket.

– I de 25 årene jeg har vært i forleggerbransjen, er det mange av oversetterne som har vært med hele tida, sier han.

Foreløpig merker ikke forleggerne noe til bruddet i forhandlingene, fordi mange avtaler som er bindende i tiden framover allerede er skrevet.

– Men på sikt kan protestene fra oversetterne få konsekvenser, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.
Fredag 6. juli 2018
Regjeringen er i gang med å fornye fag­ene i norsk skole. Nå mener flere skoleforskere at fagfornyelsen kan være på kollisjonskurs med opplæringsloven.
Torsdag 5. juli 2018
Cappelen Damm mener høye oversetterhonorarer er årsak til at en del lydbøker bare finnes på konsernets egen nett­bokhandel. – Jeg blir opprørt av at forlagene alltid legger skylda på oversetterne, svarer foreningsleder Ika Kaminka.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk