I går ble det klart at ansvarlig redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen får Fritt Ords Pris for 2006. – Han gjenreiser den klassiske redaktørrollen, mener Fritt Ords direktør Erik Rudeng.
«Det han selv signerer har fått en ikke ubetydelig autoritet, og bidrar til at avisa setter dagsorden i mange miljøer»
Erik Rudeng, direktør i Fritt Ord
PRISVINNER: ? Jeg er veldig stolt og beæret, og spesielt glad for begrunnelsen, sier Bjørgulv Braanen. |
«Fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk».
Det er merkelappen Fritt Ord setter på Bjørgulv Braanens redaktørgjerning i Klassekampen. Så fornøyd er stiftelsen med avisa at Braanen nå får Fritt Ords Pris – ifølge Erik Rudeng i stiftelsen for sin klare redaktørstemme i Klassekampens spalter.
– Han er en skrivende og tydelig redaktør. Han skriver drivende, poengtert og uforutsigbart, og er redaksjonsleder i sin posisjon som politisk analytiker og skribent. Det er en klassisk redaktørrolle han bidrar til å gjenreise, mener Rudeng.
Braanen selv er glad for anerkjennelsen av Klassekampens rolle som kommentaravis og som politisk avis, og mener æren for prisen nå går til hele avisa.
Handler om å tørre
– Jeg er veldig stolt og beæret, og spesielt glad for begrunnelsen, sier Braanen, som ser det å skrive som en sentral del av redaktørrollen.
– Det er alltid de lederne jeg har grudd meg litt til å skrive, som jeg får flest positive tilbakemeldinger for. Man må også tørre å utfordre sine egne noen ganger, og pirke litt i sjølforståelsen, sier han.
– Jeg tror noe går tapt hvis redaktørene blir konsernsjefer. Aviser skal være meningsdannende og sentrale i den politiske debatten, sier han.
Autoritet
Prisutdeleren trekker spesielt fram Braanens behandling av ytringsfrihetstematikk.
– Han har et bredt begrep om ytringsfrihet, som kan sies å stå i kontrast til trekk ved avisas fortid, sier Rudeng.
Han mener Braanens engasjement for ytringsfriheten går videre enn å holde den fram som fanesak, slik den er det for enhver redaktør.
– Braanen forholder seg til ytringsfriheten som et intellektuelt problem det er spennende og viktig å utforske, sier Rudeng.
Han mener mange vender seg til Braanens artikler med en klar forventning om å lese en god politisk artikkel.
– Det han selv signerer, har fått en ikke ubetydelig autoritet, og bidrar til at avisa setter dagsorden i mange miljøer, sier han.
Politisk
Rudeng mener dagens mediebilde i stadig større grad preges av ukebladstoff og sosialpornografi. Som en kontrast mener han Klassekampen gir rom for debattskapende artikler og større artikkelserier, og viser oppfinnsomhet og kreativitet i å se politiske potensial og konfliktmuligheter.
– Det politisk relevante dominerer avisa fullstendig, og gir den et særpreg uten at det blir dogmatisk. De som vil være godt orientert om bredden i norsk politisk debatt, kommer ikke utenom Klassekampen. Slik har det nok vært en stund, men nå blir det markert, sier han.