Momentum

Onsdag 19. april, 2006
- Vi hører fra tid til annen noen kjedsommelige diskusjoner i radio og fjernsyn mellom Ap-representanter (som regel Karl Eirik Schjøtt-Pedersen) og Frp-folk om budsjettbalansen og oljeformuen. Det kan se ut som om disse debattene er det eneste som gjenstår av Aps bebudete «oppgjør» med Frp. Det er i tilfelle svært beklagelig. En ren politisk kampanje mot Frp er i utgangspunktet dødfødt, hvis den ikke samtidig ledsages av en aktiv og populær reformpolitikk. Hvis dette siste – og avgjørende beinet – i det bebudete «oppgjøret» med Frp uteblir, vil den politiske kampanjen fungere mot sin hensikt. Da overlater sentrum/venstre-regjeringen det politiske spillet til Frp.
- En sentrum/venstre-regjering, som er kommet til makten med løfter en ny politisk kurs, er helt avhengig av å «holde seg i bevegelse». For å befeste og styrke tilliten i forholdet til velgerne, er det nødvendig å vise handlekraft ved å sette ut i livet reformer som angir en ny retning for landet. Signaler de siste månedene, ikke minst den manglende viljen til å utforme en ny kurs for statlig eierskap og næringspolitikk, kan tyde på at miljøet rundt Jens Stoltenberg verken har viljen eller evnen til å utforme en ny politisk kurs som avviker fra markedsliberalistisk konsensus. Når dette går opp for velgere som satte sin lit til at en ny regjering også betydde en ny kurs, vil nye velgergrupper bli sendt over i Siv Jensens favn.
- Det er umulig å vinne over Frp hvis en lar seg drive sidelengs gjennom begivenhetene, basert på det allmenne markedsliberalistiske tankegodset som har svevd rundt offentlig forvaltning det siste tiåret. Skal Frp bekjempes, må regjeringen sette ned utvalg og kommisjoner og ta offensive grep for å utvide rommet for politiske beslutninger, samtidig som staten aktivt tas i bruk. Regjeringen må rett og slett sette dagsorden. Når en flertallsregjering, som er valgt på grunnlag av sterke forhåpninger om en ny politikk, ikke leverer, overlater en unødvendig og med åpne øyne spillet til opposisjonen. Hvis dagens handlingslammelse fortsetter, er det store sjanser for at regjeringspartiene går et dundrende valgnederlag i møte neste år.










