Feminismen – også for minoritetene?
Tirsdag 18. april, 2006
Har de europeiske kvinnebevegelsene sviktet minoritetskvinnene? Beatrice Halsaa ved Universtitetet i Oslo er faglig leder av forskningsprosjektet om kjønn og medborgerskap og skal sammen med Line Nyhagen Predelli fra Norsk Institutt for by- og regionsforskning ta tak i problemstillinger rundt minoritets- og majoritetsfeminisme i Norge, England og Spania.
Halsaa har vært opptatt av hvorfor så få kvinner med minoritetsbakgrunn har gått inn i tradisjonelle norske feministiske organisasjoner og heller foretrukket å lage egne organisasjoner.
– Vi er opptatt av hvordan minoritetskvinner betrakter majoritetskvinner og omvendt – jeg tror forholdet mellom dem har utviklet seg over tid. Her i Norge har det for eksempel skjedd mye siden Foreign Women's Group, i dag Mira-senteret, ble opprettet på slutten av 70-tallet, sier Halsaa til Klassekampen.
Forskerne vil særlig undersøke minoritets- og majoritetsfeminismens holdning til vold mot kvinner og antirasisme, og i hvilken grad tradisjonelle norske feministorganisasjoner har vært opptatt av saker som er viktige for engasjerte kvinner med minoritetsbakgrunn. Hvor har det vært konflikt, og hvor har det vært dialog? Halsaa og Predelli vil også finne ut hva slags gjennomslag de ulike organisasjonene har hatt på den politiske dagsorden.
– Dette er et lite kartlagt felt i Norge. Noen minoritetskvinner har kritisert hvite feminister for å svikte dem, og vi vil se på grunnlaget for denne kritikken, forteller Halsaa.
Både hun og Predelli tilhører kategorien etnisk hvite majoritetskvinner, og Halsaa tror sammenlikningen mellom de ulike europeiske landene kan hjelpe dem til å få avstand til sin egen posisjon. Prosjektet skal også undersøke i hvilken grad religion er et hinder eller en ressurs for deltakelse og tilhørighet i samfunnet.
– I norsk mediedebatt framstilles det ofte som om islam er til hinder for kvinner, og både kristendommen og andre religioner beskyldes for ikke å likestille kjønnene. Men vi vet at mange kvinner ikke opplever det slik, og vi vil se på hvordan kvinner selv forstår religionens betydning i sine liv, sier Beatrice Halsaa.









