Hvordan har den moderne kvinnebevegelsene vært med på å utforme kvinner og menns deltakelse i samfunnet? Norske kjønnsforskere er nå i avsluttende forhandlinger om et EU-støttet prosjekt der ni europeiske land skal sammenliknes på leting etter nettopp effekten av prioriteringene til kvinnebevegelsen på 1960- og 1970-tallet.

De ni landene er Norge, Sverige, Danmark, Polen, Tsjekkia, Frankrike, Spania, Nederland og England. Landene er, og har vært, svært forskjellige – ikke minst har kvinnebevegelsen i landene hatt ulik betydning.

Prosjektkoordinator Tone Hellesund ved Universitetet i Bergen opplever det hun kaller «et sug» i EU etter forståelsesmodeller som kan gi svar på de kolossale utfordringene unionen står overfor.

– Jeg har inntrykk av at det er det utfordrende ved våre perspektiver EU har tent på, sier Hellesund, som fryktet det ville være vanskelig å få støtte til et så tydelig feministisk prosjekt.

Hva er en borger?

Det aktuelle EU-programmet handler i sin helhet om kjønn og såkalt «medborgerskap» i et multikulturelt Europa: Ifølge Tone Hellesund ønsker EU blant annet å finne forklaringer på problemer som lave fødselstall og kvinners lave deltakelse i arbeidslivet.

Forskerne vil utvide begrepet medborgerskap fra å handle om valgdeltakelse og medlemskap i organisasjoner: I tillegg legges det vekt på hvordan medborgernes liv er påvirket av utvikling og iverksetting av politikk på flere samfunnsområder. Målsetningen er å finne premissene for hvordan borgere i de ni landene deltar i samfunnslivet – intet mindre.

– For å kunne forstå det må vi se på både politiske, økonomiske, sosiale, etniske, religiøse, kroppslige, seksuelle, og intimitetsaspekter ved medborgerskapet. Alle disse virker inn på hverandre, forklarer Hellesund.

Den tradisjonelle definisjonen av «medborgerskap» har skilt mellom den private og politiske sfæren. Men i løpet av de siste tiårene har dette skillet møtt kritikk både fra feministisk teori og de feministiske bevegelsene. Kritikken har ført med seg en utvidet forståelse av hvilke samfunnsforhold som påvirker den offentlige arena, forklarer Hellesund.

Et eksempel er tilgangen til omsorgsordninger og barnehageplasser:

– Tilgangen på slike ordninger er avgjørende når man skal forstå kvinners deltakelse i politisk og økonomisk liv, mener forskeren.

Et mulig funn i forskningen kan bli at Europas befolkning i økende grad vraker den tradisjonelle kjernefamilien som samlivsform, mens politikken fortsetter å basere seg på kjernefamilien.

– Vi må se på hvordan folk faktisk lever, sier hun.

Forskjellige kvinner

Prosjekter er delt inn i flere delprosjekter, der forskere fra alle de ni landene som skal granskes, samarbeider. Forskerne vil se på variasjonene i de ni landenes kvinnebevegelser, først og fremst de feministiske organisasjonene.

– Også feministene har hatt ulike målsettinger og teorier om hva som er den beste kvinnesaken: Skal man jobbe for kvinners rettigheter som arbeidstakere eller som mødre? spør Hellesund, og understreker at disse spørsmålene også har endret seg med årene.

I tillegg kommer spørsmålet om hvem «kvinner i Europa» er.

– Noe av utfordringen i et slikt prosjekt er å huske på at det er snakk om forskjellige kvinner med ulike interesser. I forhold til kvinnesaksbevegelsene vil vi se på hvem som får snakke, og hvem bevegelsene snakker om. Kvinner i Europa er langt fra noen ensartet gruppe, forklarer hun.

Nye familier

Selv ønsker Tone Hellesund å ta for seg nye måter å leve sammen på: Den heterofile kjernefamilien er i dag langt fra den eneste måten å organisere seg og sine nærmeste på, noe som påvirker utvikling og iverksetting av politikk på en rekke samfunnsområder. I tillegg vil hun se nærmere på den utvidede betydningen av vennenettverk

Gjennom kvalitative intervjuer med mennesker som ikke lever i kjernefamilier, vil Hellesund finne fram til forskjeller og likheter mellom Norge, England, Portugal og Bulgaria. Betydningen av vennenettverk er noe av det hun vil vite mer om.

– Det er gjort noe forskning på dette feltet, men langt fra nok, sier hun.

For ifølge forskeren utfordres middelklassens tradisjonelle kjernefamilie fra flere kanter, også fra middelklassen selv.

– Det blir mer og mer vanlig med seriemonogami og enslige foreldre. Det utfordrer et lovverk som tar utgangspunkt i kjernefamilien som organisatorisk enhet, forklarer hun. I tillegg kommer det utfordringer fra andre miljøer som organiserer privatlivet på andre måter enn den biologisk baserte kjernefamilien, som for eksempel enkelte innvandrergrupper.

– Vi har et system bygget opp rundt en rigid og delvis foreldet tenkning om hva som er familie og hva som er kjønn. Det er viktig å oppdatere kunnskapen om hvordan folk faktisk organiserer privatlivene sine, og hvilken mening de tilskriver disse organiseringene, sier hun.