Ifølge Center for Public Integrity har både Suez og Vivendis datterselskap Veolia kommet under granskning i Frankrike på grunn av anklager om bestikkelse av offentlige tjenestepersoner, ulovlige politiske bidrag, returprovisjoner, prissamarbeid, kartellvirksomhet og bedrageri.

Innenfor vannprivatiseringsprosjekter i u-land er det spesielt Suez' vannavdeling Ondeo som går igjen i historiene om katastrofale resultater.

* Filippinene: I 1997 ble Ondeo koblet inn i et vannprivatiseringsprosjekt i Manila på Filippinene. Prosjektet endte med vannavgiftsøkning på opptil 500 prosent mellom 1997 og 2003, samtidig som bare velstående områder ble sikret stabil tilgang på rent vann. Det brøt ut kolera som følge av at mange fikk forurenset vann. Nesten hver annen arbeidstaker i vannselskapet Maynilad, der Ondeo var partner, mistet jobben.

Ved slutten av 2002 erklærte Ondeo at selskapet ville trekke seg ut av kontrakten, som ble offisielt avsluttet februar 2003. Selskapet gikk så til sak og krevde 1,9 milliarder kroner i kompensasjon for tapte investeringer.

* Argentina: I juli 2002 avbrøt Ondeo sin 30-årskontrakt som gikk ut på å tilby vann og avløpstjenester i Buenos Aires. Kontrakten ble understøttet av Verdensbanken. Innen Ondeo brøt kontrakten, hadde datterselskapet Aguas Argentinas sagt opp halvparten av de ansatte, økt vannavgifter med 20 prosent (avgiftene skulle ifølge selskapet ned 27 prosent), og forsømt avløpsnettverket som gjør at over 95 prosent av byens kloakk renner ut i elva Rio del Plata.

Årsaken til at Ondeo brøt kontrakten, var ifølge selskapet at den ikke kunne ivareta sine profittmarginer under den økonomiske krisen i landet. I etterkant har Ondeo saksøkt den argentinske regjeringen i Verdensbankens tvisteløsningsorgan International Center for Investment Disputes (ICSID). Dersom selskapet lykkes, må argentinske myndigheter betale 11 milliarder kroner i kompensasjon for tapte investeringer.

* Bolivia: Ondeo måtte nylig trekke seg ut av El Alto fordi myndighetene grep inn etter at Ondeo-selskapet Aguas del Illimani ikke klarte å sikre vanntilgang til 200.000 innbyggere i området – og viste seg å heller ikke ha planer om å gjøre det.

Myndighetenes forsøk på å opprette et såkalt privat-offentlig samarbeid der Ondeo skulle ha 35 prosent andel har også blitt avvist, og befolkningen krever nå et såkalt offentlig-sosialt selskap, kontrollert av lokalmyndighetene i El Alto og La Paz, samt nabolagsforeninger og viseministeren for grunnleggende tjenester.