Flere unge forfattere skriver i dag visuelle dikt: Norske Ingrid Storholmen, Monica Aasprong og svenske Anna Hallberg er bare noen av poetene som i dag legger vekt på hvordan diktet settes opp visuelt på boksidene. Noen av forløperne i generasjonen over dem fant veien til visuell poesi via folkeopplysende bokserier:

Johannes L. Madsen var blant dem. Madsen startet som visuell poet, eller konkretist, under spesielle omstendigheter, ved å pløye seg gjennom ulik litteratur mens han satt i fengsel. «Hold kæft hvor jeg leste,» minnes Madsen i ettertid. Men han hadde fremdeles ikke gjort seg ferdig med å «lave knæk», som han kalte det – så han utviklet sakte, men sikkert sin interesse for konkret poesi bak lås og slå. Det var også der han skrev sine første diktbilder.

Lars Bukdahl, bokanmelder i danske Weekendavisen, har skrevet etterordet i Madsens samlede dikt, en bok som er stor som en murstein. Et riktig eventyr, mener Bukdahl det er: Ung mann blir visuell poet i fengselet. Grunnen til at det i det hele tatt var mulig for Madsen å gå ned de stiene, var fordi fengselsbiblioteket var velutstyrt. Madsen trekker selv fram «Fremads Folkebibliotek», en bokserie som hadde sin bakgrunn i et forlag som Socialdemokratisk Forbund startet i 1912 – som også fungerte som bokhandel. Var du medlem i Fremad, kunne du låne sesongens nye bøker for to kroner og 25 øre per måned. Og i 1952 ble Fremads Folkebibliotek startet, og bidro til at billigbøker gjorde suksess i Danmark.

Bukdahl har tidligere trukket fram et annet eksempel på hvordan visuell poesi kan lure seg unna å bruke ord i det hele tatt, diktet «Svaner set gennem tårer» av Simon Grotrian:

0 0

2 0

0 2

0 0