Mandag 10. april 2006
60-tallet er tilbake
Litteraturforståelsen i norske forlag er for snever, sier Ottar Ormstad, som nå debuterer på Samlaget. Han tar opp igjen den visuelle poesien fra 1960-tallet, og vil ha litteraturen ut av trange kategorier.

Noe er på ferde. Ikke bare går millioner på gatene ut i Frankrike som om det var '68 om igjen – det skjer også ting på den litterære fronten som har klare paralleller til det mytologiserte tiåret. Det behøver ikke være noe tilbakeskuende eller bakstreversk over dét. Det kan rett og slett bety at en god del av sekstitallet gikk tapt uten at man tok vare på det.

– Vi trodde utviklingen bare skulle fortsette, sier Ottar Ormstad, og holder hånda bratt og skrått oppover i lufta for å vise fortsettelsen de trodde var i vente.

– Men så bare stoppa det der, sier han, med hånda ventende på stedet hvil.

Namedropping

Vi har slått oss ned på et kafébord sammen med Ormstad, og blar i hans nye bok «Telefonkatalogdiktet». Kvilekval, leser vi. Støverstein. Sarpebakken. Barhaughøgda. Brusevolddalen.

Innholdet i den boka Ottar Ormstad nå har gitt ut på Samlaget, er egentlig gitt ut før. For diktene består utelukkende av etternavn tatt fra telefonkatalogen for Oslo, og de fleste av navnene har blitt satt sammen til bilder av soler, spredt over sidene som stjerner eller satt opp som roperter. Ormstad har lest, tenkt, og valgt ut etter klang, rytme og innhold i navnene.

– Å ja, jeg har tatt med alle femnavnsstavelsene, sier Ormstad idet vi leser opp ett av dem, Honningsdalsnes.

Men Ormstad har ikke bare bladd opp i telefonkatalogen i arbeidet med den nye diktsamlingen. Han har også gjort bakgrunnsarbeid, og da fant han ut at en hel masse mennesker i Norge fant seg nye etternavn på 1940-tallet. De som ville kunne finne seg nye etternavn fra en liste – slik ble blant annet Hansen til Jagland, en nykonstruksjon som var et ledig etternavn.

– Det var vel en klassereise for mange?

– Jo, det kan nok ha vært et element av jåleri for mange, men jeg er ikke så streng på det. Et navn henger nøye sammen med identiteten din. Derfor har jeg heller ikke med noen «stygge» eller rare etternavn i boka mi. Det synes jeg er outing. Folk skal få ha sine rare navn i fred, sier Ormstad bestemt.

Forlagsnekt

Ormstad er ingen ung jypling, og han livnærer seg ved å være drosjesjåfør. Men det er ikke sånn at Ottar Ormstad har stått utenfor litteraturen og banket på døra. Han har deltatt i den, blant annet ved å produsere og gi ut bøker selv, blant annet «het still» og «Audition for fenomener uten betegnelse». De bøkene er forseggjorte kunstbøker, der Ormstad blant annet tar for seg ord uten mening: Favoritteksempelet er ordet «lyms». Et ledig ord, som han selv uttrykker det: Det har ennå ikke blitt knyttet til noe innhold.

Ormstad har også blitt tatt inn i varmen ved flere anledninger – blant annet i boka «Gruppe 68», som ble redigert av Georg Johannesen – og i «Moderne norsk lyrikk» satt sammen av Jan Erik Vold og Kjell Heggelund.

Men er det plass til han på norske forlag i dag? Ikke spesielt god plass, skal vi tro tidligere runder han har tatt med forlagene. Selv om han nå debuterer på Samlaget, har han tidligere fått avslag fra mange – med henvisning til at det kanskje ikke er litteratur det han sysler med:

– Jeg har fått beskjed fra forlag om at det ikke er deres oppgave å gi ut dette. De store forlagene sa at det var for tidlig å ta opp 60-tallet nå, sier Ormstad.

Begrunnelsen var altså ikke kvalitet, men det litterære begrepet og det forlaget la i dét.

Det var ikke noen selvfølge at det var nettopp Samlaget som skulle gi ut Ormstad. Det henger sammen med, ymter han frampå, at forlaget har ansatt den unge David Allan Aasen som redaktør, som kom fra tidsskriftet Ratatosk.

11,5

Uansett hvem som skal krediteres for boka, så har Samlaget nå gitt ut en bok som verken er på bokmål eller nynorsk, siden diktene Ormstad nå har produsert består av allerede eksisterende poesi: Etternavnenes.

– Det er et slags funnet materiale, og må ha vært annerledes å jobbe med?

– Ja, det er et helt annerledes prosjekt. Jeg ble selv mer og mer åpen for poesien i navn ettersom jeg arbeidet med boka. Derfor er det mange flere med fra den siste halvdelen av alfabetet, sier Ormstad.

Hans tidligere dikt har vært utstilt som billedkunst, og selv om han nå i enda større grad har fått øynene opp for poesien i noe så hverdagslig som etternavn og gitt det ut på Samlaget, mener han at arbeid gjenstår: Vi må bryte ned grensene mellom de ulike kunstartene.

– Og hvis vi gjør det? Hva er verdien av det?

– Vi bør håpe at vi klarer å endre vår tenkning. Tankene våre er bundet helt opp i hvilke kategorier vi tenker i og hva slags språk vi bruker. Andre steder og til andre tider har man tenkt helt annerledes. Vi burde tenke mindre i trange kategorier.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk