Konflikten mellom president Olusegun Obasanjo og visepresident Atiku Abubakar kom nok en gang til overflaten, og er nå så alvorlig at presidentens talsperson uttalte at det var på tide at visepresidenten gikk av. Visepresidenten svarte kjapt at det virkelig var Obasanjo som burde gå av.

Konflikten mellom Nigerias øverste og nest-øverste leder er alvorlig og har pågått siden august, den dreier seg om hvorvidt Obasanjo bør stille til valg for en tredje presidentperiode, noe dagens grunnlov ikke tillater. Visepresident Atiku skal selv ha ambisjoner om å stille til valg når Obasanjo går av om et år. Men det siste året har Obasanjos nærmeste politiske allierte drevet en heftig kampanje for å endre grunnloven og gjøre det mulig for presidenten å stille til valg i tre perioder.

Gud bestemmer

– Kampanjen for en tredje periode er et resultat av en gruppe politikere, næringslivsfolk og politiske allierte som har arbeidet fram et forslag til over 80 grunnlovsendringer, hvorav den mest kontroversielle er et forslag om presidenten og delstatsguvernørene skal kunne sitte tre perioder av fire år, tilsammen tolv år, forklarer Cyril Obi, nigerianer og forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, Sverige.

Obi mener det er folk rundt presidenten og ikke Obasanjo selv som kjører fram denne agendaen. De har hatt stor framgang, politisk og økonomisk, under Obasanjo, og er ikke villige til å gi slipp på sine fordeler. Obasjanjo har selv ikke villet uttale seg om «tredje periode»-debatten, men i forrige uke var han for første gang villig til å uttale seg om tema, og erklærte seg «usikker» og mente det var opp til Gud:

– Jeg tror at Gud ikke er en Gud som gir opp sine prosjekter. Hvis Gud har et prosjekt, vil han ikke oppgi det.

Med andre ord vil Gud gi sin støtte til Obasanjo siden han ennå har så mye ugjort som president.

Maktfordeling

Obi tror Obasanjo forsøker å balansere mellom sine egne aktive støttespillere med en klar og uttalt agenda om gjenvalg, og opposisjonen som er imot grunnlovsendringene.

– Nå ett år før neste presidentvalg handler nigeriansk politikk om for og mot «tredje periode». De som er imot mener det er udemokratisk å endre spillereglene underveis, og opplever at diskusjonen om de mange grunnlovsendringene nå er et forsøk på å sikre Obasanjos tredjeperiode.

Han mener det er synd at den politiske debatten i Nigeria nå bare handler om dette ene politiske spørsmålet og ikke om hvordan man skal sikre utvikling og økonomisk vekst. Cyril Obi peker på flere viktige forhold som danner bakgrunn for presidentperiode-debatten. Et viktig forhold er Nigerias store potensielle marked, både som Afrikas mest folkerike land og med sine store forekomster av olje og gass. Et annet særegent forhold ved Nigeria er den evige problematiske spenningen mellom ulike deler av landet. Obasanjo representerer nordvest-Nigeria, og politiske grupper fra Nord og Sør krever nå sin plass i presidentpalasset.

– Det er en fare for at den politiske debatten rundt dette spørsmålet kan koke over og skape en ustabil situasjon, mener Obi. Men han holder likevel fast ved at Nigeria i dag er et reelt demokrati hvor nigerianerne har mulighet til å bestemme.

– Hvis utkommet av «tredje periode»-debatten reflekterer det flertallet av nigerianerne mener, så er det ikke noe problem.

Nigerias tur

Et av de største og mest kontroversielle temaene i afrikansk politikk er «third term», det vil si en tredje presidentperiode. En rekke afrikanske land fikk nye folkevalgte presidenter i løpet av demokratibølgen på 1990-tallet, og nye grunnlover som begrenset deres makt til to perioder i presidentstolen. Det siste tiåret har flere sittende presidenter forsøkt å endre grunnloven slik at de selv får mulighet til å bli gjenvalgt tross begrensningen på to perioder. I Namibia, Zambia og Uganda har «tredje periode»-debatten skapt store politiske bølger og kriser. President Yoweri Museveni i Uganda ble gjenvalgt i mars for en tredje presidentperiode etter grunnlovsendringer i fjor. Nå har debatten kommet til Nigeria, og er ikke mindre kontroversiell der.