Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening tok på helgens årsmøte tak i utfordringene rundt bruken av norsk språk i akademia. Leder Kjell Lars Berge sier problemene er knyttet til den såkalte tellekantfinansieringen.

– Slik det er nå får jeg fem ganger bedre betalt for en ti siders artikkel i et amerikansk tidsskrift enn for et tobinds verk på 800 sider om norske ungdommers skrivekompetanse. Det er det brutale systemet vi har i dag, sier han, og forklarer at det ikke finnes noen andre ordninger som kompenserer for denne skjevheten. Han forteller at Anders Johansen, som nettopp var medforfatter på verket «Virksomme ord», nå vil starte et professoropprop mot virkningene av reformen.

– Etter den boka fikk han høre av arbeidsgiver at det ikke er den typen arbeid han bør drive med, sier han.

Domenetap

Berge mener man har skapt usikkerhet om det har noen hensikt å bruke norsk i avansert litteratur.

– Hvis vi ikke gjør noe nå aksepterer vi et domenetap for norsk, og implisitt at norsk er sekunda vare, sier han. Berge mener problemet ligger i at ulike reformer vedtas innen ulike departementer uten at konsekvensene ses i sammenheng.

– Det som rammmer oss nå skriver seg fra reformer fra kunnskapsdepartementet, kulturdepartementet og fornyingsdepartementet. De har ikke tenkt gjennom konsekvensene, sier han, og sier Norges faglitterære forfatter og oversetterforeningen nå jobber for at universitetsmiljøene og Forskerforbundet skal skrive et brev til kulturminister Trond Giske, kunnskapsminister Øystein Djupedal og fornyingsminister Heidi Grande Røys og be om en offentlig utredning.

Får støtte

– Det må lages politikk ut av dette, sier direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim. Han mener Stortinget må komme med et prinsipielt vedtak om bruken av norsk.

– Hvis ikke universitetene selv setter opp tilfredsstillende regler bør Stortinget gjøre det. Det er det reine tøv at kvalitetsforskning på norsk ikke skal telle like mye som publikasjoner på engelsk, sier han.

Lomheim mener universitetene og Forskningsrådet selv må ordne opp i den ubalansen som finnes i dag.

– Det er de som setter opp reglene for merittering. Det er ikke stortinget som har bestemt at engelskspråklig forskning skal belønnes mer, og hadde dette kommet opp i Stortinget, tror jeg ikke det ville gått gjennom, sier han.

Lomheim mener tankegangen om at tekster skrevet for et større publikum belønnes mindre enn det som publiseres for en smal elite er er uholdbar.

– Vi trenger begge deler, men det ene må ikke verdsettes mindre, sier han.

Språkrådet la fram innstillingen «Norsk i hundre!» i oktober i fjor. Innstillingen skal være grunnlag for en ny stortingsmelding. Dagsavisen skrev i februar at Kultur- og kirkedepartementet samarbeider tett med Utdanningsdepartementet om utformingen.

– Det er viktig at dette samordnes og løftes opp som et politikkfelt. Skal språkpolitikk fungere må det ikke være noe som kulturdepartementet har ansvar for mens det som skjer i andre departementer, og som har store og reelle konsekvenser for språkbruk i praksis, ikke regnes som språkpolitikk, sier han.

Trenger støtte

Forlagssjef i Universitetsforlaget Svein Skarheim peker på nedgangen i støtten til norske utgivelser som et hovedproblem.

– Med overgang fra grunnfag til bachelorgrader på universitetene ble det flere små emner, sier han. Antall pensumsider blir mindre, og oppdeling av kursene gjør at det blir vanskelig å finne de overgripende lærebøkene. Å utvikle lærebøker som får et tilfredsstillende salg blir stadig vanskeligere, særlig innen humaniora og samfunnsfagene, sier han.

Lærebokutvalget for høyere utdanning fordeler midlene Stortinget setter av til å støtte utgivelse av lærebøker på nynorsk for å bedre den språklige likestillingen, og til produksjon av lærebøker i små opplag.

– I 2003 var støttenivået på 7,5 millioner. For 2006 er det redusert til 4 millioner, selv om behovet er større, sier Skarheim. Han er frustrert over at behovet vokser mens støttebeløpet synker.

– Etter reformen er det et press på at flere og flere kurs skal gå på engelsk. Men for eksempel et felt som kjønnsforskning ser annerledes ut fra Norge enn det gjør fra England, og en engelsk lærebok vil sånn sett være mindreverdig, sier han.

– Vi selger alene over 30 oversettelser av norske lærebøker i året. Men når bøkene skrives på engelsk er de ofte preget av mangel på overskudd og formidlingsevne som gjør norske lærebøker gode, sier han.