Torsdag 30. mars 2006
– USA puster oss i nakken
– Vi har oppnådd enormt mye, men USA og CIA er en konstant trussel, sier William F. Rodriguez, Rosa Gomez og Ernesto Sanchez, grasrotaktivister fra Venezuela.

– Så lenge vi har oljen vil USA ha oss i kikkerten. Vi vet at de var tungt inne under kuppet mot Chávez i 2002, sier de tre venezuelanerne som besøker Norge for å gi sin versjon av hvordan Hugo Chávez' bolivarianske revolusjon har endret hjemlandet.

– Media forvrenger og usynliggjør det vi får til. Det er viktig å få sannheten fram, sier Rosa Gomez, aktivist i fagforeningen Sindicato Unico del Museo Alejandro Otero.

Sammen med Ernesto Sanchez, journalist i magasinet til Fetracultura – en fagforening for kulturarbeidere og kunstnere – og William Rodriguez fra grasrotbevegelsen Bloque Popular de la Vega har hun besøkt Trondheim og Bergen. I morgen innleder de på et åpent møte i Oslo.

Konkrete forbedringer

De tre pakker seg ut av skjerf og tykke jakker, og hutrer at ¡Si! – det er kaldt i Norge. Entusiasmen for utviklingen i hjemlandet skal det mer til enn norsk vinterkulde for å dempe.

– Etter sju år som president og ni forskjellige folkeavstemninger har Chávez fortsatt 62 prosent oppslutning, og ligger godt an til å bli gjenvalgt i presidentvalget i desember, sier William Rodriguez.

– Dette er takket være at politikken regjeringen har iverksatt er direkte rettet mot å gjøre livet bedre for dem som tidligere har vært ekskludert fra samfunnsgodene.

Han konkretiserer:

– Det er skapt et system med en rekke såkalte misiónes, konkrete programmer som bidrar til å bedre folks hverdag. Gjennom et program for bedre helsestell i slummen har mer enn 10 millioner venezuelanere fått tilgang til legehjelp. Nyliberalistene i de tidligere regjeringene privatiserte helsesektoren slik at det i praksis bare var de rike og privilegerte som hadde tilgang til helsetjenester.

– Et program for alfabetisering har medført at 1,5 millioner har lært å lese, og at Unesco i oktober i fjor erklærte at Venezuela er et land uten analfabetisme. Et program for å sikre folk tilgang til billig mat har subsidiert oppretting av 5000 billige supermarked over hele landet. Det finnes misiónes for folk uten jobb og utdanning, der de får yrkesrettet utdanning og hjelp til å starte småbedrifter. Det finnes kulturutvekslingsprogrammer overfor nabolandene. Vi har programmer som sikrer gratis utdanning fra grunnskole til universitetsnivå, der alle er garantert plass. Og på samme måte som venezuelanere reiser til Cuba for legehjelp kommer nå folk fra hele Latin-Amerika til Venezuela for å få utdanning.

Støtter naboland

Misión Miráculo er et program for folk med synsproblemer. I begynnelsen ble de sendt til Cuba og fikk øyeoperasjoner der. Nå er det bygd ut og folk blir operert i Venezuela. Vi kan også tilby hjelp til folk fra andre land; de kommer fra Peru, Chile, Bolivia, ja, til og med fattigfolk fra USA, forteller Rosa Gomez.

– Venezuela gir mye hjelp til nabolandene. Hvordan er støtten for dette i folket?

– Opposisjonen sier sjølsagt at Chávez gir vekk oljerikdommene. Men det ikke snakk om at vi bare gir bort penger. Det handler om gjensidighet, nabolandene betaler med det de er gode på, som teknologi, spesialkompetanse, kulturutveksling. Det er en del av en politikk for latinamerikansk integrasjon. Vi har felles historie, felles kultur – og felles fiender, sier de, med klar adresse til USA.

– Venezuela satte nettopp igang opplæring av heimevernsstyrker til forsvar mot en eventuell invasjon. Vurderer dere invasjonstrusselen som reell?

¡Es claro! – den er helt klar. Venezuela har alltid vært i fokus for USA, først og fremst på grunn av oljen, og George W. Bush har gått ut med åpen kritikk av oss. Og Bush har vist før at han ikke føler han trenger godkjenning fra FN for å angripe. Vi er et fredelig land, og håper det aldri skjer. Men blir det invasjon, er mange venezuelanere beredt til å ofre livet for landet sitt.

Bruksgrunnlov

– Hvordan er kvinnenes situasjon?

– Som i resten av verden er kvinner også i Venezuela de fattigste. En politikk som hjelper de fattige tjener dermed også kvinnene. Og grunnloven understreker at kvinner skal delta på alle nivå i styre og stell. Nå diskuterer nasjonalforsamlingen muligheten for å legalisere abort, som i dag er forbudt. Men her møter vi kraftig motbør fra den katolske kirka i allianse med opposisjonen, forteller Rosa Gomez.

Den bolivarianske grunnloven, som ble vedtatt i en folkeavstemning i 2000, står sentralt. Den er en bruksgrunnlov, og de små, blå bøkene som Chávez stadig vifter ivrig med er i flittig bruk i de tusen hjem. Rosa Gomez og Ernesto Sanchez henter fram hvert sitt velbrukte eksemplar, og forklarer:

– Folk deltok aktivt i diskusjonene som førte fram til vedtak av grunnloven. Vi har gått videre fra deltakende demokrati til deltakende protagonisk (forkjempende) demokrati. Folk er aktører på en helt annen måte. Avgjørelser tas på lavt plan, i lokalsamfunnene, av dem det gjelder. Det er mye allmøter, avstemninger, diskusjoner. Og ved siden av å bedre folks levekår har også misiónes, programmene, fungert aktiviserende og organiserende. Grunnloven er et instrument som bidrar til at avgjørelser tas på grunnplanet. Hele denne dynamikken gjør at folk føler seg regnet med, blir mer innrettet på kollektive løsninger. Folk blir dag for dag mer oppløftet, mer bevisste om sjølstendighet og verdighet.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.
Mandag 10. juli 2017
UENIGE: Mens 19 G20-ledere bekreftet sin dedikasjon til Parisavtalen, sto Donald Trump utenfor. – Bedre å isolere USA enn å fire på kravene, sier tidligere FN-klimadirektør Svein Tveitdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk