For første gang har forfatternes forhold til sine forlag blitt kartlagt, og det er de små forlagene som er vinnerne. Men Forfatterforeningen vil ikke bare rangere forlag, de vil ha handling.
«Det er bokhandlene som har vunnet første runde av den nye bransjeavtalen, ikke forlagene»
Geir Pollen, forfatter
FAKTA
* Det er forfattere med flest utgivelser bak seg som i størst grad vurderer forlagsredaktørenes arbeid som positivt. * Det er Samlaget og Cappelen som har høyest andel forfattere med opplagstall under 2500. Aschehoug og Oktober er de to forlagene som har minst andel av forfattere med lavt opplagstall. Forfatterne på Oktober skiller seg også klart ut ved at de har en betydelig høyere andel av forfattere som har opplag over gjennomsnittet, som er 3000. * Det er en tydelig sammenheng mellom hvilket opplagstall forlaget setter på en bok og hvor stor andel av opplaget som blir solgt. * Det kommer fram noen kjønnsforskjeller i undersøkelsen, blant annet at menn får oftere forskudd enn kvinner. Og det er flest kvinner som sier seg misfornøyd med lanseringen av sin bok.
|
TILSAMMANS: Forfatterne Espen Haavardsholm, Geir Pollen og Anne Oterholm ? leder i Den norske forfatterforening ? har diskutert hvor forfattere har det best. Den første medlemsundersøkelsen i sitt slag viser at småforlagene vinner. |
Foran helgas årsmøte i Den norske forfatterforening hadde de for første gang satt i gang en offensiv kartlegging av hvordan deres medlemmer arbeider opp mot sine forlag. Hva slags ulikheter er det i forlagenes arbeid med manus, markedsføring og salg av bøker? Tenker forlagene forskjellig rundt ulike forfatterskap?
Dette var blant spørsmålene leder i Forfatterforeningen, Anne Oterholm, ville ha svar på. Det har hun nå fått. Alle forfattere som er medlem av Forfatterforeningen og som har gitt ut en bok de siste fem årene, har blitt spurt om sitt forhold til forlaget de er på. 302 medlemmer har svart, og det er de små forlagene som vinner.
Lansering og manus
For i tillegg til å sanke inn informasjon om medlemmenes utfordringer, har Forfatterforeningen sett på hvilke forlag som kommer best ut av undersøkelsen sett under ett. Det er Oktober forlag som får mest positive tilbakemeldinger, mens Gyldendal scorer negativt hos en høy andel av forfatterne.
Det er både helt i begynnelsen og helt i slutten av prosessen Oktober sanker fornøyde forfattere: Hele 90 prosent av forfatterne melder om at de får tilbakemelding på manus før det er gått to uker. I tillegg scorer forlaget høyt når det gjelder lansering av bøkene. Halvparten at forfatterne ved forlaget sier seg godt fornøyd med lansering av bøkene sine, mens ved Gyldendal, Aschehoug og Cappelen er det under 20 prosent som er fornøyde – og 40 prosent som er misfornøyde.
Og akkurat det å få boka lansert, synlig og solgt var en kjernesak for Forfatterforeningen da de gikk i gang med undersøkelsen.
Espen Haavardsholm mener Oktober gjennomsyres av at forfatterne står i sentrum:
– Oktober tenker på forfatternes behov, ikke systemets eller forlagets. Hvis noen andre forlag skal lære, bør de lære av det, sier han.
Vil undersøke mer
Men det er ikke helt entydig at de små forlagene kommer godt ut. Selv om også Tiden forlag har fornøyde forfattere, har tilbakemeldingene fra Samlagets forfattere ikke vært like positive. Det er prosessen etter boka er ferdig det skorter på her, føler forfatterne – at bøkene ikke er synlige nok.
Anne Oterholm sier at undersøkelsen også viser andre interessante trekk: Idet forlag defensivt setter opplaget på bøker lavt, selger de også en mindre del av opplaget. Balansen mellom økonomisk realisme og mistro til at «smal» litteratur ikke selger kan altså være vanskelig, og påvirker også hvor godt bøkene selger.
Forfatter Geir Pollen mener mye arbeid gjenstår: Hva gjør bokhandlene? Pollen viser til at forlagene vet mye om hvorvidt bokhandlene følger opp det forlagene anbefaler for salg av en bok i butikkene. De har også oversikt over hvor raskt de bestiller inn nye eksemplar når bøkene er utsolgt og annen praksis som fører til at bøkene som blir utgitt, finner fram til leserne.
– Det er bokhandlene som har vunnet første runde av den nye bransjeavtalen, ikke forlagene, sier han, og peker dermed på at også bokhandlene er et stadig viktigere ledd for forfatterne.
– Det viktige i undersøkelsen er ikke rangeringen av forlagene, men at vi nå har mer informasjon, og at vi har klubber som kan fungere som et redskap for å handle. Nå setter vi en agenda, sier Anne Oterholm.
Overraskende bra
Som Klassekampen skrev i forrige uke har Forfatterforeningen for første gang organisert sine medlemmer i klubber etter hvilke forlag de tilhører. Noen forbinder kanskje klubber med 70-tallsstemning, sa Anne Oterholm til Klassekampen, men det var hun fornøyd med, for det er mobilisere Forfatterforeningen vil.
– Og hvordan har klubborganiseringen blitt tatt i mot på årsmøtet?
– Overraskende bra, sier Oterholm.
Espen Haavardsholm mener det er lettere for flere forskjellige medlemmer å ta ordet på et årsmøte når man er organisert i mindre klubber. Anne Oterholm er enig, og mener den nye organiseringen fører til at det kommer fram hittil helt ukjent informasjon:
– Jeg overvar diskusjoner i en klubb og fikk så mye informasjon som vi vanligvis ikke får, sier Oterholm.
Framover skal styret i Forfatterforeningen følge opp klubbene for at diskusjonene skal fortsette der. Men klubbene slipper å ta opp saker med forlagene selv – det kan de kanalisere tilbake til Forfatterforeningen.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.