Professor Norman G. Finkelstein høstet storm da han i 2000 ga ut boka «Holocaust-industrien. Refleksjon over utnyttelsen av jødenes lidelser». Den amerikanske statsviterens hovedpoeng i boka er at Holocaust er blitt omgjort til et ideologisk våpen som rettferdiggjør USAs og staten Israels framferd overfor palestinerne, og at Holocaust utnyttes for berikelse av jødiske organisasjoner og ledende enkeltpersoner.

Denne uka gjester han Oslo for å promotere sin nye bok, som kommer på norsk til høsten. I denne boka følger Finkelstein tråden fra den første, og skriver om plagiat i bestselgeren «A Case for Israel», som forsvarer Israels politikk overfor palestinerne. Denne boka har blitt forsøkt stanset i USA, men Finkelstein slår tilbake mot kritikerne:

– Ingen har tatt meg på fakta. Da er det uinteressant hvilke merkelapper de setter på meg, sier han til Klassekampen.

Fakta viktigst

I forkant av Finkelsteins besøk i Norge har representanter fra studentersamfunnene i Oslo og Trondheim, samt forlagene Spartakus og LSP, kritisert norske akademikere og Finkelstein-kritikere for ikke å ville møte Finkelstein til debatt. Ingen fra Holocaust-senteret har villet stille opp, og både idehistoriker Trond Berg Eriksen og historiker Einhart Lorenz har avslått invitasjonen.

– Ingen av dine kritikere har villet møte deg til debatt. Synes du de er feige?

– Nei. Sett fra deres ståsted er det klokt. Hvis de var i stand til å vinne over meg, ville de stilt opp. Så jeg synes ikke det er feighet, heller klokskap. Jeg ville heller ikke gått i bokseringen med Muhammed Ali. Da ville jeg sagt, uff, nei, jeg er visst syk i dag, smiler han.

– Din siste bok ble forsøkt hindret utgitt i USA. Hva synes du om det?

– Nå er jo det amerikanske systemet lagd slik at du aldri kan vinne fram med noe slikt, og jeg klarte jo å få gitt ut boka. Men den er blitt fullstendig ignorert etter den kom. Ikke én mainstream-avis har anmeldt den.

Israels rulleblad

– «Holocaust-industrien» solgte bedre i Tyskland enn i USA. Tror du denne også vil gjøre det?

– «Holocaust-industrien» har så langt blitt solgt i opp mot 200.000 eksemplarer i Tyskland. Min siste bok kom ut der i går, så det er tidlig å si. Generelt er det lettere å nå fram i Europa, den Israel-vennlige lobbyen er ikke så organisert som i USA.

– Du er jøde og professor i sionisme. Du har fått mye motbør for din kritiske posisjon?

– Ja. Men mitt tema er ikke sionisme. Mitt tema er fakta. Mitt tema er Israels rulleblad. Det kan man diskutere uten å forholde seg til sionisme overhodet. Det handler om jus, lovlighet, rettferdighet, sannhet. De som angriper meg tar meg aldri på fakta. De trekker inn alle slags irrelevante spørsmål. De sier «Finkelstein er antisemitt, Finkelstein er Holocaust-benekter». La oss nå for diskusjonens skyld si at alt de beskylder meg for er sant. Sjøl da er det irrelevant. Om jeg er en selvhatende eller en selvelskende jøde, om jeg er antisemitt eller pro-semitt – vil det gjøre det jeg sier mer eller mindre sant? spør han retorisk.

Ikke komplisert

Finkelstein er ikke nådig mot dem som framstiller Israel-Palestina-konflikten som komplisert.

– Hvis du ser på Israels rulleblad historisk, nåtidig og framtidig, så er det faktisk overraskende ukontroversielt å bli enig om fakta. Det er stort sett enighet blant historikere om hva som faktisk har skjedd i forbindelse med opprettelsen av denne staten. Det er stor enighet blant menneskerettighetsorganisasjoner om hvilke overgrep som blir gjort i dag. Det er stor enighet i verdenssamfunnet, bortsett fra USA og Israel, om hvilke diplomatiske tiltak som må til. Likevel er det slik at hver gang Israel-Palestina-konflikten diskuteres, så blir vi fortalt hvor komplisert dette er, sier han, og spør:

– Hvorfor blir en konflikt som ikke er komplisert, fremstilt som veldig komplisert?

Svaret hans er at det er skapt et kunstig bilde av konflikten.

– Det settes alle slags merkelapper på kritikerne: «nazister», «Holocaust-fornektere», «ny-antisemitter». Og det gjøres for å avlede oppmerksomheten og skape forvirring rundt den virkelig konflikten, som punkt en ikke er komplisert, punkt to ikke får Israel, eller USA, til å se særlig bra ut.

Store og små sannheter

Finkelstein trekker en parallell mellom måten Israel-lobbyen forsvarer Israel i tykt og tynt, og måten de gamle kommunistpartiene i Øst-Europa forsvarte styresettene der i tykt og tynt.

– Mentaliteten hos Israel-lobbyen er som i de gamle kommunistpartiene. De opererte med en liten sannhet og en stor sannhet. Den lille sannheten var fangeleirene, alle overgrepene. Den store sannheten var at man bygde sosialisme. Og man overordnet den store sannheten over den lille sannheten, for Sakens skyld.

– Den samme tenkemåten ser du i støtten til Israel. Den store sannheten, den store Saken, er Israel. Den lille sannheten er overgrepene Israel begår, torturen, husraseringene. Og selv om de vet at det jeg skriver er sant, akkurat som mange visste om overgrepene i sosialismens navn, så overordner de støtten til Israel. Elitene mener at «de dumme massene» heller ikke synes den lille sannheten er viktig, derfor må de skjermes fra å kjenne den. Akkurat som i de gamle kommunistpartiene. Men «de dumme massene» er interessert. Når de får vite om overgrepene, så vil de ha dem vekk.