Vil tilbake til røttene
Fredag 10. mars, 2006
FAKTA
* I går meldte Dagbladet-redaktør Thor Gjermund Eriksen at han går av som redaktør. Han har vært redaktør i tre år – de siste av dem tøffe omstillingsprossesser etter at Dagbladets eiere bestemte å foreta kutt og nedbemanning med 89 årsverk.
* Avishuset Dagbladet omfatter avis, nye medier, konsern, trykkeri, eiendom og finansforvaltning.
* Formålsparagrafens hovedinnhold har Dagbladet holdt på siden starten: å være «et uavhengig venstreorgan for frisinnet og fremskrittsvennlig politikk i nasjonal, sosial og økonomisk henseende».
* Tidligere redaktører har vært blant andre Einar Skavlan, Arve Solstad, Jahn Otto Johansen, Harald Stanghelle og John Olav Egeland.
* Avisa har vært kulturradikal, merka av journalister som Arvid Bryne og Simen Skjønsberg.
* Arne Skouen og Gerd Benneche er eksempel på to journalister som skrev sosialt engasjert, blant annet om behandlingen av psykisk utviklingshemmede.
* Hans Fredrik Dahl er kommentator i Dagbladet, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon og har vært redaktør for «Utsolgt og utskjelt», boka om Dagbladets historie. Han peker på at flerkanalsamfunnet rokker ved lesevaner:
– Tidligere faste lesergrupper viser svakere lojalitet til produktet enn før, vi zapper også mellom aviser. Det økte medietilbudet tynner ut behovet for å lese Dagbladet hver eneste dag, sier han om utfordringen.
* I gårsdagens Dagbladet ble Thor Gjermund Eriksen spurt om hvorfor han har vært så fraværende i den offentlige debatten og i liten grad er en skrivende redaktør. Svaret var at redaktørjobben først og fremst hadde vært å utvikle Dagbladet organisatorisk, drive produktutvikling og følge markedet.
– Det kan synes som om det å legge produktet – eller produktene – riktig an for publikum, blir viktigere for en redaktør. Altså en mer strategisk rettet virksomhet. Det er nok av begavede folk i Dagbladet som kan skrive dagens leder, sier Dahl.
– Det kan ikke svekke den redaksjonelle og meningsbærende rollen?
– Nei. Det er en global trend at aviser omstruktureres til mediehus og at vi får en spesialisering av lederrollen, sier Dahl og trekker en parallell:
– Det er lenge siden NRKs kringkastingssjef var en kulturpersonlighet.
Sissel Benneche Osvold
Onsdag annonserte Thor Gjermund Eriksen at han trekker seg som redaktør for Dagbladet. Avisa har under Eriksens ledelse gjennomgått store interne omlegginger, nedbemannet staben og gått kraftig ned i opplag.
Det har også kommet kritikk mot avisas økte satsing på helge- og forbrukerjournalistikk.
Hva er veien ut av uføret for avisa? Hva bør den nye redaktøren gripe fatt i når han eller hun er på plass i sjefsstolen?
Gudleiv Forr leder redaksjonens kommentaravdeling, og har lengre fartstid i avisa enn de fleste. Han mener Dagbladet må se til Sverige:
– Nøkkelen til tabloidavisenes suksess i etterkrigstida var en kombinasjonen av tøff nyhetsdekning og solid kulturdekning. Expressen, vår svenske søsteravis, har vært gjennom samme utvikling som Dagbladet, og har skiftet redaktører oftere enn vi har gjort. De går nå back to basics, og har satset på kultur og harde nyheter fra hele samfunnsspekteret – inkludert kriminaljournalistikk og næringslivsjournalistikk.
– Er en slik strategi forenlig med markedshensyn for Dagbladet?
– Ja, jeg tror egne nyheter fortsatt er nøkkelen til suksess i markedet. Et av problemene for Dagbladet er at andre har blitt så like oss, sier Forr.
Forr vil ikke «leke redaktør på bakrommet» i forkant av ansettelse av ny sjef, men i praksis betyr en tilbake til røttene-strategi at Dagbladet må ha med seg – men satse mindre på – veiledningsstoffet, som kan bli «ganske forvrøvlet», som Forr uttrykker det.
Folk bak politikken
I avisas formålsparagraf heter det at Dagbladet skal være «et uavhengig venstreorgan for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonal, sosial og økonomisk henseende». Det står og har stått ved lag, mener Forr.
– Jeg tror ikke det er noen avis som er seg så sterkt bevisst hva den går ut på. Vi har formålsparagrafen i ryggmargen og lese den hver eneste dag, sier Forr, som altså ikke ser for seg at avisas politiske kurs skal endres.
– Men nyhetsdekningen i vår tid må ta hensyn til et annet samfunn enn det var for 20 år siden. Tidligere var Dagbladet en av få uavhengige aviser. Det ideologiske klimaet er blitt annerledes, den kalde krigens fronter er borte.
– Mange vil mene at det likevel er nok av politiske fronter å gripe fatt i. Har Dagbladet vanskeligheter med å velge kampsaker og tjene på at den yngre generasjonen lesere har blitt radikalisert?
– En ny radikalisering, mener du da Attac? Det er ingen folkebevegelse. Frontene er borte på nesten alle områder, og noen store folkebevegelser finnes ikke. Skal en avis finne et marked, må det være litt folk der. Dette er den virkelig store utfordringen: Å få en profil som er etterspurt av flere lesere.
Til venstre
Kommentator i Dagbladet Sissel Benneche Osvold har vært ansatt i Dagbladet siden 1973 og mener Dagbladet har bevist at det går an å kombinere mening og underholdning – det hun kaller den klassiske Dagbladet-schizofrenien.
– I løpet av det siste tiåret har vi sluppet tak i den genuine nyhetsformidlingen og satset mer på forbrukerjournalistikk. Det er åpenbart en klar grense for hvor mye folk ønsker seg av det. Men du kan ikke være en rimelig stor løssalgsavis uten å også ta med deg underholdningselementet. Som Arve Solstad sa: Vi skal ha med tøv, men det skal være intelligent tøv, sier Benneche Osvold om den tidligere Dagbladet-redaktøren.
Benneche Osvold understreker at hun overlater vei-og redaktørvalg til utvalget avisa har satt ned for å stake ut kursen videre. Men Dagbladets formålsparagraf har hun en mening om:
– Det står med tydelige bokstaver at vi skal stå på venstresida i norsk politikk. Det er en lang debatt hva det innebærer, men vi skal analysere politikken fra et ståsted til venstre for sentrum. Jeg mener rett ut at Dagbladet må gjøre dette tydeligere. For oss i Dagbladet signaliserer dette en uavhengighet i forhold til autoriteter, religion og vedtatte sannheter med trykk på humanisme og liberale verdier, sier Benneche Osvold.
De svakes talerør
– Jeg mener en gjennomgang av det journalistiske programmet vil kunne hjelpe Dagbladet til å finne ut hvordan avisa skal bruke formålsparagrafen i praktisk journalistikk. Vi må fortsatt snakke om de mest sårbare menneskene i samfunnet, og være deres talerør. Det er viktigere å fokusere på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og hva som er årsaken til at det arbeidet kvinner gjør blir verdsatt lavere, enn å skrive om kvinneandelen i styrene – selv om det er legitimt, utdyper hun.
Og selv om det ikke har vært god Dagbladet-retorikk å snakke om «klassekamp» mener Benneche Osvold avisa likevel har hatt et klasseperspektiv som ikke må bli borte:
– Det er sosialjournalistikk, ikke sosialpornografi, som har vært Dagbladets varemerke, og det har vi vært stolte av.
