Det er duket for omkamp i Jörgen Gassilewskis roman om opptøyene under EU-toppmøtet i Göteborg. Politi og demonstranter møtes bokstavelig talt på sidene.
«Jeg ville vise fram ulike typer språk, fra ulike kilder: Politi, demonstranter, medier, politikere»
FAKTA
* Under demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i Göteborg 14. – 17. juni 2001 brøt det ut opptøyer. Mange norske demonstranter deltok i toppmøtet. * 1115 personer ble arrestert i perioden 12.–16. juni, og rundt 250 personer ble skadd under toppmøtet – hvorav 60 politifolk. * I 2002 kritiserte FNs torturkommisjon politiets opptreden under toppmøtet, og en svensk rapport har kritisert politiet for unødvendig berøvelse av folks frihet og bruk av nedverdigende språk. * Demonstrantenes vold har blitt kritisert internt på venstresida. * Les og se mer: Journalist Erik Wijks bok «Göteborgskravallerna. Vittnesmål, dokument, kommentar» (Manifest förlag, 2001), Lukas Moodyssons dokumentarfilm «Terrorister – en film av dom dömda» (2003) sammen med Stefan Jarl. * Svensk forfatter og billedkunstner. * Er nå aktuell med sin første roman, boka «Göteborgshändelserna» (Bonniers 2006) om EU-toppmøtet i Göteborg i 2001. * Andre bøker: diktsamlingene «portarnas bilder» (1999) og «skapelsens sedelärande samtal» (2002)
|
FORFATTER: Jörgen Gassilewski. Foto: Cato Lein |
– Göteborgsdemonstrasjonene ga oss et øyeblikks innsikt i hvordan en borgerkrig ville artet seg i Sverige. Hvordan hadde mediene reagert, og myndighetene? Hvordan ville samfunnet sett ut?
Det sier forfatter Jörgen Gassilewski om de såkalte «Göteborgskravallerna»; junidagene i 2001 da demonstranter møttes for å protestere mot EU-toppmøtet i byen – men møtte et brutalt politi. Gassilewski er selv fra Göteborg og har brukt fire år på å pløye seg gjennom og bearbeide materiale fra demonstrasjonene.
I hans nye roman «Göteborgshändelserna» møter leseren demonstranter som er travelt opptatt med å moone: De drar buksene ned og snur seg mot verden for å vise hva de synes om den.
Og Gassilewski var selv en av dem.
Åpen bok
– Dette var før 11. september og tida var preget av stor framtidstro: Nettet hadde store muligheter, det var optimisme å spore, personifisert ved skribenter som Naomi Klein. Jeg skriver i romanen om den spesielle tidsånden og ideologiske tilstanden som hersket akkurat da.
I romanen skriver Gassilewski om hovedpersonen «T-Gul», som beskriver seg selv som autonom, beundrer den kritiske filosofen Michel Foucault og jubler når store multinasjonale handelsavtaler blir stoppet.
Men boka er ikke en rapport bare fra demonstrantenes leir. Gassilewski inkluderer utdrag fra blant annet rettssaksprotokoller, politirapporter, offentlige utredninger, vitnemål fra demonstranter og tidligere utgivelser om «kravallerna». Fiksjonen i romanen står side om side med ulikt dokumentarmateriale, som taler for seg:
– Det var viktig for meg at det skulle være mange stemmer i boka, som en form for åpenhet eller nøytralitet fra min side. Jeg ville vise fram ulike typer språk, fra ulike kilder: Politi, demonstranter, medier, politikere. De har både ulike maktstrukturer og ulike klassemarkører i sin språkbruk.
Og ikke minst: De har ulik virkelighetsforståelse.
– Når dokumentarstoffet blir plassert i en skjønnlitterær sammenheng, ser leserne i enda større grad hvor subjektivt hver enkelt persons perspektiv er.
Helt sant!
Siden romanen behandler faktiske hendelser, figurerer også virkelige personer i boka – blant de viktige karakterene er George W. Bush og en langt mindre kjent ung jente fra Dalarna.
– Mange av dem som har figurert i mediene, er med i romanen, med autentiske navn, sier Gassilewski.
Han peker på at nettopp det dokumentariske ofte får et sus over seg. Er dette en hendelse? Er dette en hendelse, lurer hovedpersonen i boka hver gang noe skjer, som om han er så sulten på virkelighet at han ikke ser den når den er der.
Slik sett er boka en kommentar til at forlag i Sverige – som i andre land – pryder annonser for nye bøker med merkelapper som «based on a true story», hentet fra virkeligheten. Akkurat som i amerikanske filmer med reelt forelegg.
– Jeg ville se på hva slags status det dokumentære har, hvilken status vi gir autensitet, sier Gassilewski.
Konstruert virkelighet
Men det er ikke bare forfattere som bruker materiale fra virkeligheten og setter det inn i en ny rekkefølge og en ny sammenheng – svensk politi har i etterkant av rettssakene etter demonstrasjonen vedgått at filmbevis i retten var blitt redigert og utstyrt med ny lyd.
Fordi Gassilewski har valgt en løsning som ligger nærmere journalistikken enn fiksjonen, vil kritikere og medier trolig bombardere forfatteren med spørsmål om framgangsmetoden han har brukt i arbeidet med romanen.
– Jeg har bevisst laget ikke én, men flere framstillinger av hendelsene, og lappet dem sammen. Jeg har villet forme dokumentarstoffet skjønnlitterært, men uten å endre det, sier Gassilewski.
Vil ha debatt
Gassilewski har ikke tatt for seg demonstrasjonene og hendelsesforløpet bare for å oppnå en interessant litterær effekt. I romanen innser hovedpersonen at det totalitære ikke er så fjernt fra demokratiet som vi liker å tro: Demokratiet er alltid i konflikt med seg selv – noe Göteborgskravallerna kanskje avslørte.
– Jeg håper det også blir en debatt om temaet, om det innholdsmessige i boka. Jeg håper at det ikke skal bli en rent skjønnlitterær reaksjon, men at vi skal prate om hvordan man framstiller kravallerna – og på hvilken måte de fremdeles er aktuelle, sier Gassilewski håpefullt.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.