Torsdag 9. mars 2006
Et glimt av borgerkrig
Det er duket for omkamp i Jörgen Gassilewskis roman om opptøyene under EU-toppmøtet i Göteborg. Politi og demonstranter møtes bokstavelig talt på sidene.

– Göteborgsdemonstrasjonene ga oss et øyeblikks innsikt i hvordan en borgerkrig ville artet seg i Sverige. Hvordan hadde mediene reagert, og myndighetene? Hvordan ville samfunnet sett ut?

Det sier forfatter Jörgen Gassilewski om de såkalte «Göteborgskravallerna»; junidagene i 2001 da demonstranter møttes for å protestere mot EU-toppmøtet i byen – men møtte et brutalt politi. Gassilewski er selv fra Göteborg og har brukt fire år på å pløye seg gjennom og bearbeide materiale fra demonstrasjonene.

I hans nye roman «Göteborgshändelserna» møter leseren demonstranter som er travelt opptatt med å moone: De drar buksene ned og snur seg mot verden for å vise hva de synes om den.

Og Gassilewski var selv en av dem.

Åpen bok

– Dette var før 11. september og tida var preget av stor framtidstro: Nettet hadde store muligheter, det var optimisme å spore, personifisert ved skribenter som Naomi Klein. Jeg skriver i romanen om den spesielle tidsånden og ideologiske tilstanden som hersket akkurat da.

I romanen skriver Gassilewski om hovedpersonen «T-Gul», som beskriver seg selv som autonom, beundrer den kritiske filosofen Michel Foucault og jubler når store multinasjonale handelsavtaler blir stoppet.

Men boka er ikke en rapport bare fra demonstrantenes leir. Gassilewski inkluderer utdrag fra blant annet rettssaksprotokoller, politirapporter, offentlige utredninger, vitnemål fra demonstranter og tidligere utgivelser om «kravallerna». Fiksjonen i romanen står side om side med ulikt dokumentarmateriale, som taler for seg:

– Det var viktig for meg at det skulle være mange stemmer i boka, som en form for åpenhet eller nøytralitet fra min side. Jeg ville vise fram ulike typer språk, fra ulike kilder: Politi, demonstranter, medier, politikere. De har både ulike maktstrukturer og ulike klassemarkører i sin språkbruk.

Og ikke minst: De har ulik virkelighetsforståelse.

– Når dokumentarstoffet blir plassert i en skjønnlitterær sammenheng, ser leserne i enda større grad hvor subjektivt hver enkelt persons perspektiv er.

Helt sant!

Siden romanen behandler faktiske hendelser, figurerer også virkelige personer i boka – blant de viktige karakterene er George W. Bush og en langt mindre kjent ung jente fra Dalarna.

– Mange av dem som har figurert i mediene, er med i romanen, med autentiske navn, sier Gassilewski.

Han peker på at nettopp det dokumentariske ofte får et sus over seg. Er dette en hendelse? Er dette en hendelse, lurer hovedpersonen i boka hver gang noe skjer, som om han er så sulten på virkelighet at han ikke ser den når den er der.

Slik sett er boka en kommentar til at forlag i Sverige – som i andre land – pryder annonser for nye bøker med merkelapper som «based on a true story», hentet fra virkeligheten. Akkurat som i amerikanske filmer med reelt forelegg.

– Jeg ville se på hva slags status det dokumentære har, hvilken status vi gir autensitet, sier Gassilewski.

Konstruert virkelighet

Men det er ikke bare forfattere som bruker materiale fra virkeligheten og setter det inn i en ny rekkefølge og en ny sammenheng – svensk politi har i etterkant av rettssakene etter demonstrasjonen vedgått at filmbevis i retten var blitt redigert og utstyrt med ny lyd.

Fordi Gassilewski har valgt en løsning som ligger nærmere journalistikken enn fiksjonen, vil kritikere og medier trolig bombardere forfatteren med spørsmål om framgangsmetoden han har brukt i arbeidet med romanen.

– Jeg har bevisst laget ikke én, men flere framstillinger av hendelsene, og lappet dem sammen. Jeg har villet forme dokumentarstoffet skjønnlitterært, men uten å endre det, sier Gassilewski.

Vil ha debatt

Gassilewski har ikke tatt for seg demonstrasjonene og hendelsesforløpet bare for å oppnå en interessant litterær effekt. I romanen innser hovedpersonen at det totalitære ikke er så fjernt fra demokratiet som vi liker å tro: Demokratiet er alltid i konflikt med seg selv – noe Göteborgskravallerna kanskje avslørte.

– Jeg håper det også blir en debatt om temaet, om det innholdsmessige i boka. Jeg håper at det ikke skal bli en rent skjønnlitterær reaksjon, men at vi skal prate om hvordan man framstiller kravallerna – og på hvilken måte de fremdeles er aktuelle, sier Gassilewski håpefullt.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Mandag 25. september 2017
Teaterkompaniet Vinge/Müller mister sin basisfinansiering fordi de ikke spiller nok forestillinger i Norge. – Skandaløst, sier dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk