Tirsdag 7. mars 2006
Fra terrorkrigens dyp
Stadig nye skrekkhistorier siver ut fra fangehullene i dypet av USAs «krig mot terror». – Amerikanerne kjører aktivt en prosess for å gjøre tortur mer legitimt, mener Petter Eide i Amnesty International.

– Internasjonal lov har ingen ting å si her.

Dette var beskjeden Guantánamo-fangen Feroz Abbasi fikk, da han under en høring krevde å bli behandlet som krigsfange under Genève-konvensjonen. En ikke-navngitt oberst slår fast overfor Abbasi at Genève-konvensjonene ikke gjaldt på Guantánamo-basen. Abbasi fortsatte å ta opp kravet ved gjentatte ganger under høringen. Til slutt sa tribunalets administrator følgende:

– Herr Abbasi, din oppførsel er uakseptabel. Jeg bryr meg ikke om internasjonal lov. Jeg vil ikke høre ordene internasjonal lov igjen. Vi er ikke opptatt av internasjonal lov.

Nye historier

Abbasis historie er bare én av mange som kommer fram i de over 5000 sidene med dokumenter fra Guantánamo-høringene, som det amerikanske forsvarsdepartementet ble tvunget til å offentliggjøre på fredag.

Og i går fulgte Amnesty International opp med den nye rapporten «Beyond Abu Graib: detention and torture in Iraq», der organisasjonen dokumenterer grov tortur i Irak, både i de irakiske myndighetenes egne fengsel og i fengsel drevet av amerikanske og britiske okkupasjonsstyrker. Et viktig funn i rapporten er at de irakiske sikkerhetsstyrkene i økende grad benytter seg av tortur, og de groveste eksemplene er hentet fra de irakiske fengslene. Men Amnesty understreker at de flernasjonale styrkene i Irak fortsetter å utlevere fanger til disse fengslene til tross for at de vet at det utøves tortur.

Irak-tortur fortsetter

– Forholdene i Irak er verre enn på Guantánamo, i den forstand at det er akkurat de samme krenkelsene som pågår, men mange, mange flere rammes. Mens det er snakk om 500 mennesker på Guantánamo, er over 14.000 mennesker arrestert uten lov og dom i fengsler som er kontrollert av amerikanske og britiske styrker i Irak, sier generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge, til Klassekampen.

Amnesty-rapporten viser til de flernasjonale styrkenes offisielle nettsteder, og skriver at det ved utgangen av november 2005 var «over 14.000 sikkerhetsfanger i styrkenes fengsler, fordelt på de fire viktigste USA-kontrollerte fengslene som følger: 4710 i Abu Graib, 7365 i Camp Bucca, 138 i Camp Cropper og 1176 i Fort Suse, dessuten 650 i ulike andre militærfengsler».

Selv om de amerikanske myndighetene innførte ulike tiltak for å bedre forholdene for de arresterte etter Abu Graib-skandalen, fortsetter det å komme rapporter om dårlig behandling av fanger i disse fengslene.

Ingen stans

– Vi har rapporter på at det foregikk mishandling i de amerikanske og britiske fengslene helt til i høst, da vi avsluttet innsamlingen av fakta til rapporten. Og vi har ingen grunn til å tro at dette har stoppet etter den tid, sier Petter Eide.

– Vi har ikke rapporter på tortur under forhør i de britiske og amerikanske fengslene, men vi har rapporter om bruk av vold som straffereaksjon, om at fanger blir holdt bundet og/eller med hette over hodet i timevis og så videre.

Han understreker at fangene i disse fengslene holdes omtrent på samme grunnlag som fangene i Guantánamo; at de blir vurdert som mulig sikkerhetsrisiko, uten lov og dom, de som blir løslatt får ingen forklaring og heller ingen erstatning.

– Dette er ikke i henhold til verken britisk, amerikansk, irakisk eller internasjonal lov. Og mange av de 14.000 har sittet i opp til to år.

«Torturnotatet»

I februar 2002 erklærte president George W. Bush at Genève-konvensjonen som omfatter behandlingen av krigsfanger ikke var gjeldende for fanger tatt i «krigen mot terror». Det juridiske rammeverket som skulle rettferdiggjøre fangebehandlingen på Guantánamo-basen, og senere i amerikanskadministrerte fengsler i Irak – som Abu Ghraib – ble utformet av en krets rundt visepresident Dick Cheneys kontor.

Cheneys nåværende stabssjef David S. Addington, justisminister Alberto R. Gonazales og en tidligere juridisk rådgiver for Det hvite hus, John Yoo, anses som nøkkelpersoner bak det såkalte «torturnotatet» fra januar 2002. Her tas det til orde for et «nytt paradigme» for forhørsprosesser etter 11. september, fordi Genève-konvensjonen var «foreldet».

«Guantánamo-metoden» ble introdusert i Irak i august 2003, da generalmajor Geoffrey Miller, som hadde ansvaret for Guantánamo-fengselet, ble overført til Irak. Miller skal ha karakterisert fangene som «hunder» som måtte behandles deretter, ifølge tidligere generalbrigader Janis Karpinski ved Abu Ghraib-fengselet.

– Det som gjør meg forarget er at selv etter Abu Graib-skandalen i 2004 og alle avsløringene av liknende tortur, så fortsetter man med vilkårlig fengsling, tortur og mishandling, sier Eide, og understreker at rapporten viser mer systematisk enn noen annen rapport tidligere hvordan overgrepene i Irak fortsetter, til tross for oppmerksomhet.

Gjør tortur legitimt

Eide påpeker at mens både britene og amerikanerne har kjørt rettsprosesser mot enkeltsoldater, har de i ingen grad plassert ansvar oppover i systemet.

– Tvert imot kjører amerikanerne aktivt en prosess for å gjøre tortur mer legitimt, sier han.

– Men har de ikke gått litt tilbake på forsvaret av tortur etter Condoleezza Rice sitt besøk i Europa?

– Nei. De sier at de ikke skal drive med tortur, men har sin egen definisjon av hva som er tortur. De mener for eksempel at den torturmetoden som kalles «vannbrettet» ikke er tortur. Det er en metode der offeret blir lagt på et brett med tettsluttende hette over hodet, og så heller man kaldt vann over kroppen. Dette framkaller akutte kvelningsreaksjoner. Det er en utstudert teknikk, utviklet gjennom legevitenskapen, hvor man har funnet fram til en måte å framkalle kvelningsfornemmelser. De mener også at det ikke er tortur å nekte folk å sove, sitte i ubehagelige stillinger eller forhør over et døgn, sier Eide.

– Bygg allianser

En ikke-navngitt epleselger fra Kasakhstan som bedyret sin uskyld under Guantánamo-høringene, uttalte på et tidspunkt følgende, ifølge de frigitte dokumentene:

– Jeg har alltid sett på USA som et demokratisk land og alltid hørt positive ting om USA. Jeg tror at USA ble veldig aggressive etter 11. september, og det er trolig grunnen til at jeg er her.

Petter Eide tror ikke USA og Storbritannia er helt immune mot kritikk, men i en situasjon der det ser ut som om kritikken preller av mener han man må tenke nytt og lete etter alternative påvirkningskanaler.

– Utover å ta saken opp på høyeste politiske nivå, oppfordrer vi norske myndigheter til å snakke høyt om kritikken, slik at opposisjonen i USA og Storbritannia kan bruke dette til å presse på overfor egne myndigheter. Dessuten bør man søke samarbeid med opposisjon og alternative krefter i USA og Storbritannia, samt bygge allianser med andre land for å rette felles kritikk mot overgrepene, sier Eide.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk