Tirsdag 7. mars 2006
Fra terrorkrigens dyp
Stadig nye skrekkhistorier siver ut fra fangehullene i dypet av USAs «krig mot terror». – Amerikanerne kjører aktivt en prosess for å gjøre tortur mer legitimt, mener Petter Eide i Amnesty International.

– Internasjonal lov har ingen ting å si her.

Dette var beskjeden Guantánamo-fangen Feroz Abbasi fikk, da han under en høring krevde å bli behandlet som krigsfange under Genève-konvensjonen. En ikke-navngitt oberst slår fast overfor Abbasi at Genève-konvensjonene ikke gjaldt på Guantánamo-basen. Abbasi fortsatte å ta opp kravet ved gjentatte ganger under høringen. Til slutt sa tribunalets administrator følgende:

– Herr Abbasi, din oppførsel er uakseptabel. Jeg bryr meg ikke om internasjonal lov. Jeg vil ikke høre ordene internasjonal lov igjen. Vi er ikke opptatt av internasjonal lov.

Nye historier

Abbasis historie er bare én av mange som kommer fram i de over 5000 sidene med dokumenter fra Guantánamo-høringene, som det amerikanske forsvarsdepartementet ble tvunget til å offentliggjøre på fredag.

Og i går fulgte Amnesty International opp med den nye rapporten «Beyond Abu Graib: detention and torture in Iraq», der organisasjonen dokumenterer grov tortur i Irak, både i de irakiske myndighetenes egne fengsel og i fengsel drevet av amerikanske og britiske okkupasjonsstyrker. Et viktig funn i rapporten er at de irakiske sikkerhetsstyrkene i økende grad benytter seg av tortur, og de groveste eksemplene er hentet fra de irakiske fengslene. Men Amnesty understreker at de flernasjonale styrkene i Irak fortsetter å utlevere fanger til disse fengslene til tross for at de vet at det utøves tortur.

Irak-tortur fortsetter

– Forholdene i Irak er verre enn på Guantánamo, i den forstand at det er akkurat de samme krenkelsene som pågår, men mange, mange flere rammes. Mens det er snakk om 500 mennesker på Guantánamo, er over 14.000 mennesker arrestert uten lov og dom i fengsler som er kontrollert av amerikanske og britiske styrker i Irak, sier generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge, til Klassekampen.

Amnesty-rapporten viser til de flernasjonale styrkenes offisielle nettsteder, og skriver at det ved utgangen av november 2005 var «over 14.000 sikkerhetsfanger i styrkenes fengsler, fordelt på de fire viktigste USA-kontrollerte fengslene som følger: 4710 i Abu Graib, 7365 i Camp Bucca, 138 i Camp Cropper og 1176 i Fort Suse, dessuten 650 i ulike andre militærfengsler».

Selv om de amerikanske myndighetene innførte ulike tiltak for å bedre forholdene for de arresterte etter Abu Graib-skandalen, fortsetter det å komme rapporter om dårlig behandling av fanger i disse fengslene.

Ingen stans

– Vi har rapporter på at det foregikk mishandling i de amerikanske og britiske fengslene helt til i høst, da vi avsluttet innsamlingen av fakta til rapporten. Og vi har ingen grunn til å tro at dette har stoppet etter den tid, sier Petter Eide.

– Vi har ikke rapporter på tortur under forhør i de britiske og amerikanske fengslene, men vi har rapporter om bruk av vold som straffereaksjon, om at fanger blir holdt bundet og/eller med hette over hodet i timevis og så videre.

Han understreker at fangene i disse fengslene holdes omtrent på samme grunnlag som fangene i Guantánamo; at de blir vurdert som mulig sikkerhetsrisiko, uten lov og dom, de som blir løslatt får ingen forklaring og heller ingen erstatning.

– Dette er ikke i henhold til verken britisk, amerikansk, irakisk eller internasjonal lov. Og mange av de 14.000 har sittet i opp til to år.

«Torturnotatet»

I februar 2002 erklærte president George W. Bush at Genève-konvensjonen som omfatter behandlingen av krigsfanger ikke var gjeldende for fanger tatt i «krigen mot terror». Det juridiske rammeverket som skulle rettferdiggjøre fangebehandlingen på Guantánamo-basen, og senere i amerikanskadministrerte fengsler i Irak – som Abu Ghraib – ble utformet av en krets rundt visepresident Dick Cheneys kontor.

Cheneys nåværende stabssjef David S. Addington, justisminister Alberto R. Gonazales og en tidligere juridisk rådgiver for Det hvite hus, John Yoo, anses som nøkkelpersoner bak det såkalte «torturnotatet» fra januar 2002. Her tas det til orde for et «nytt paradigme» for forhørsprosesser etter 11. september, fordi Genève-konvensjonen var «foreldet».

«Guantánamo-metoden» ble introdusert i Irak i august 2003, da generalmajor Geoffrey Miller, som hadde ansvaret for Guantánamo-fengselet, ble overført til Irak. Miller skal ha karakterisert fangene som «hunder» som måtte behandles deretter, ifølge tidligere generalbrigader Janis Karpinski ved Abu Ghraib-fengselet.

– Det som gjør meg forarget er at selv etter Abu Graib-skandalen i 2004 og alle avsløringene av liknende tortur, så fortsetter man med vilkårlig fengsling, tortur og mishandling, sier Eide, og understreker at rapporten viser mer systematisk enn noen annen rapport tidligere hvordan overgrepene i Irak fortsetter, til tross for oppmerksomhet.

Gjør tortur legitimt

Eide påpeker at mens både britene og amerikanerne har kjørt rettsprosesser mot enkeltsoldater, har de i ingen grad plassert ansvar oppover i systemet.

– Tvert imot kjører amerikanerne aktivt en prosess for å gjøre tortur mer legitimt, sier han.

– Men har de ikke gått litt tilbake på forsvaret av tortur etter Condoleezza Rice sitt besøk i Europa?

– Nei. De sier at de ikke skal drive med tortur, men har sin egen definisjon av hva som er tortur. De mener for eksempel at den torturmetoden som kalles «vannbrettet» ikke er tortur. Det er en metode der offeret blir lagt på et brett med tettsluttende hette over hodet, og så heller man kaldt vann over kroppen. Dette framkaller akutte kvelningsreaksjoner. Det er en utstudert teknikk, utviklet gjennom legevitenskapen, hvor man har funnet fram til en måte å framkalle kvelningsfornemmelser. De mener også at det ikke er tortur å nekte folk å sove, sitte i ubehagelige stillinger eller forhør over et døgn, sier Eide.

– Bygg allianser

En ikke-navngitt epleselger fra Kasakhstan som bedyret sin uskyld under Guantánamo-høringene, uttalte på et tidspunkt følgende, ifølge de frigitte dokumentene:

– Jeg har alltid sett på USA som et demokratisk land og alltid hørt positive ting om USA. Jeg tror at USA ble veldig aggressive etter 11. september, og det er trolig grunnen til at jeg er her.

Petter Eide tror ikke USA og Storbritannia er helt immune mot kritikk, men i en situasjon der det ser ut som om kritikken preller av mener han man må tenke nytt og lete etter alternative påvirkningskanaler.

– Utover å ta saken opp på høyeste politiske nivå, oppfordrer vi norske myndigheter til å snakke høyt om kritikken, slik at opposisjonen i USA og Storbritannia kan bruke dette til å presse på overfor egne myndigheter. Dessuten bør man søke samarbeid med opposisjon og alternative krefter i USA og Storbritannia, samt bygge allianser med andre land for å rette felles kritikk mot overgrepene, sier Eide.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Torsdag 29. september 2016
MINNES: Fredsprisvinneren og krigeren Shimon Peres er død. – Han er grunnleggeren av mange suksesser, og han er grunnleggeren av det som har mis­lyktes, sier den israelske forfatteren Gideon Levy.
Onsdag 28. september 2016
PLAN: Labour fører interne fredssamtaler på bakrommet. Nå vil Jeremy Corbyn rette kamplysten mot den virkelige fienden, stats­minister Theresa May.
Tirsdag 27. september 2016
LØP: Signeringen av fredsavtalen i Colombia innleder en sluttspurt for ja-sida i folkeavstemningen om avtalen søndag.
Mandag 26. september 2016
VALG: Jeremy Corbyns motstandere gikk på en smell etter å ha presset fram nyvalg. Men Labours gjenvalgte leder har en tøff jobb foran seg for å samle partiet.
Lørdag 24. september 2016
KRIG: Bombene regner igjen over Aleppo. Forsker Cecilie Hellestveit håper ennå på fred, men sier at mange har interesse av å sabotere en syrisk fredsløsning.
Fredag 23. september 2016
FØRER AN: Jihadigrupper står i spissen for kampene i Aleppo og Hama. Bombingen blir trappet opp.
Torsdag 22. september 2016
ALT FLYTER: I 50 år har den politiske samtalen i Vesten vært tjoret fast til folkelige bevegelser, sterke institusjoner og politiske sentrumspartier. Nå seiler alt av gårde, fastslår statsviteren Francis Fukuyama.
Onsdag 21. september 2016
MOTSTAND: Labour-leder Jeremy Corbyn og hans venstre­aktivister sammenlignes med Hitler-Jugend, Nord-Korea og virus. Men Corbyn ligger fortsatt an til å vinne ­Labours ledervalg.
Tirsdag 20. september 2016
SEIER: Vladimir Putins parti gikk styrket ut av valget søndag, tross lav deltakelse og rapporter om fusk. Alle målinger tyder på at Putin vil sikre seg nok en presidentperiode i 2018.
Mandag 19. september 2016
KRYSSILD: USA møter krass motstand fra rivaler og antatte allierte for sin Syria-politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk