Tirsdag 7. mars 2006
Fra terrorkrigens dyp
Stadig nye skrekkhistorier siver ut fra fangehullene i dypet av USAs «krig mot terror». – Amerikanerne kjører aktivt en prosess for å gjøre tortur mer legitimt, mener Petter Eide i Amnesty International.

– Internasjonal lov har ingen ting å si her.

Dette var beskjeden Guantánamo-fangen Feroz Abbasi fikk, da han under en høring krevde å bli behandlet som krigsfange under Genève-konvensjonen. En ikke-navngitt oberst slår fast overfor Abbasi at Genève-konvensjonene ikke gjaldt på Guantánamo-basen. Abbasi fortsatte å ta opp kravet ved gjentatte ganger under høringen. Til slutt sa tribunalets administrator følgende:

– Herr Abbasi, din oppførsel er uakseptabel. Jeg bryr meg ikke om internasjonal lov. Jeg vil ikke høre ordene internasjonal lov igjen. Vi er ikke opptatt av internasjonal lov.

Nye historier

Abbasis historie er bare én av mange som kommer fram i de over 5000 sidene med dokumenter fra Guantánamo-høringene, som det amerikanske forsvarsdepartementet ble tvunget til å offentliggjøre på fredag.

Og i går fulgte Amnesty International opp med den nye rapporten «Beyond Abu Graib: detention and torture in Iraq», der organisasjonen dokumenterer grov tortur i Irak, både i de irakiske myndighetenes egne fengsel og i fengsel drevet av amerikanske og britiske okkupasjonsstyrker. Et viktig funn i rapporten er at de irakiske sikkerhetsstyrkene i økende grad benytter seg av tortur, og de groveste eksemplene er hentet fra de irakiske fengslene. Men Amnesty understreker at de flernasjonale styrkene i Irak fortsetter å utlevere fanger til disse fengslene til tross for at de vet at det utøves tortur.

Irak-tortur fortsetter

– Forholdene i Irak er verre enn på Guantánamo, i den forstand at det er akkurat de samme krenkelsene som pågår, men mange, mange flere rammes. Mens det er snakk om 500 mennesker på Guantánamo, er over 14.000 mennesker arrestert uten lov og dom i fengsler som er kontrollert av amerikanske og britiske styrker i Irak, sier generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge, til Klassekampen.

Amnesty-rapporten viser til de flernasjonale styrkenes offisielle nettsteder, og skriver at det ved utgangen av november 2005 var «over 14.000 sikkerhetsfanger i styrkenes fengsler, fordelt på de fire viktigste USA-kontrollerte fengslene som følger: 4710 i Abu Graib, 7365 i Camp Bucca, 138 i Camp Cropper og 1176 i Fort Suse, dessuten 650 i ulike andre militærfengsler».

Selv om de amerikanske myndighetene innførte ulike tiltak for å bedre forholdene for de arresterte etter Abu Graib-skandalen, fortsetter det å komme rapporter om dårlig behandling av fanger i disse fengslene.

Ingen stans

– Vi har rapporter på at det foregikk mishandling i de amerikanske og britiske fengslene helt til i høst, da vi avsluttet innsamlingen av fakta til rapporten. Og vi har ingen grunn til å tro at dette har stoppet etter den tid, sier Petter Eide.

– Vi har ikke rapporter på tortur under forhør i de britiske og amerikanske fengslene, men vi har rapporter om bruk av vold som straffereaksjon, om at fanger blir holdt bundet og/eller med hette over hodet i timevis og så videre.

Han understreker at fangene i disse fengslene holdes omtrent på samme grunnlag som fangene i Guantánamo; at de blir vurdert som mulig sikkerhetsrisiko, uten lov og dom, de som blir løslatt får ingen forklaring og heller ingen erstatning.

– Dette er ikke i henhold til verken britisk, amerikansk, irakisk eller internasjonal lov. Og mange av de 14.000 har sittet i opp til to år.

«Torturnotatet»

I februar 2002 erklærte president George W. Bush at Genève-konvensjonen som omfatter behandlingen av krigsfanger ikke var gjeldende for fanger tatt i «krigen mot terror». Det juridiske rammeverket som skulle rettferdiggjøre fangebehandlingen på Guantánamo-basen, og senere i amerikanskadministrerte fengsler i Irak – som Abu Ghraib – ble utformet av en krets rundt visepresident Dick Cheneys kontor.

Cheneys nåværende stabssjef David S. Addington, justisminister Alberto R. Gonazales og en tidligere juridisk rådgiver for Det hvite hus, John Yoo, anses som nøkkelpersoner bak det såkalte «torturnotatet» fra januar 2002. Her tas det til orde for et «nytt paradigme» for forhørsprosesser etter 11. september, fordi Genève-konvensjonen var «foreldet».

«Guantánamo-metoden» ble introdusert i Irak i august 2003, da generalmajor Geoffrey Miller, som hadde ansvaret for Guantánamo-fengselet, ble overført til Irak. Miller skal ha karakterisert fangene som «hunder» som måtte behandles deretter, ifølge tidligere generalbrigader Janis Karpinski ved Abu Ghraib-fengselet.

– Det som gjør meg forarget er at selv etter Abu Graib-skandalen i 2004 og alle avsløringene av liknende tortur, så fortsetter man med vilkårlig fengsling, tortur og mishandling, sier Eide, og understreker at rapporten viser mer systematisk enn noen annen rapport tidligere hvordan overgrepene i Irak fortsetter, til tross for oppmerksomhet.

Gjør tortur legitimt

Eide påpeker at mens både britene og amerikanerne har kjørt rettsprosesser mot enkeltsoldater, har de i ingen grad plassert ansvar oppover i systemet.

– Tvert imot kjører amerikanerne aktivt en prosess for å gjøre tortur mer legitimt, sier han.

– Men har de ikke gått litt tilbake på forsvaret av tortur etter Condoleezza Rice sitt besøk i Europa?

– Nei. De sier at de ikke skal drive med tortur, men har sin egen definisjon av hva som er tortur. De mener for eksempel at den torturmetoden som kalles «vannbrettet» ikke er tortur. Det er en metode der offeret blir lagt på et brett med tettsluttende hette over hodet, og så heller man kaldt vann over kroppen. Dette framkaller akutte kvelningsreaksjoner. Det er en utstudert teknikk, utviklet gjennom legevitenskapen, hvor man har funnet fram til en måte å framkalle kvelningsfornemmelser. De mener også at det ikke er tortur å nekte folk å sove, sitte i ubehagelige stillinger eller forhør over et døgn, sier Eide.

– Bygg allianser

En ikke-navngitt epleselger fra Kasakhstan som bedyret sin uskyld under Guantánamo-høringene, uttalte på et tidspunkt følgende, ifølge de frigitte dokumentene:

– Jeg har alltid sett på USA som et demokratisk land og alltid hørt positive ting om USA. Jeg tror at USA ble veldig aggressive etter 11. september, og det er trolig grunnen til at jeg er her.

Petter Eide tror ikke USA og Storbritannia er helt immune mot kritikk, men i en situasjon der det ser ut som om kritikken preller av mener han man må tenke nytt og lete etter alternative påvirkningskanaler.

– Utover å ta saken opp på høyeste politiske nivå, oppfordrer vi norske myndigheter til å snakke høyt om kritikken, slik at opposisjonen i USA og Storbritannia kan bruke dette til å presse på overfor egne myndigheter. Dessuten bør man søke samarbeid med opposisjon og alternative krefter i USA og Storbritannia, samt bygge allianser med andre land for å rette felles kritikk mot overgrepene, sier Eide.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Lørdag 30. april 2016
SKVIS: Den ­franske venstresida har opinionen med seg i angrepet på Sosialistpartiets nye arbeidslover. President François Hollande har ­mistet nesten all støtte og taper nå mot Marine Le Pen.
Fredag 29. april 2016
AVGJORT: Det danske forsvarsdepartementet har bestemt seg for F-35, melder dansk radiokanal. Samtidig hagler kritikken mot jagerflyet.
Torsdag 28. april 2016
????BRÅK: Iraks statsminister Haider al-Abadi møter økende motstand fra egne rekker.
Onsdag 27. april 2016
MOTSTAND: En tredel av legene i England er i streik mot den konservative regjeringens planer om å kutte hardt i sykehusbudsjettene.
Tirsdag 26. april 2016
VALGAVTALE: En til nå usannsynlig allianse mellom Republikanernes ytterste høyrefløy og partiets minst ekstreme kandidat skal stanse Donald Trumps seiersferd.
Mandag 25. april 2016
DET KOKER: President Abdel Fattah al-Sisi ble tidligere i april enig med Saudi-Arabia om at øyene Sanafir og Tiran tilhører dem. I dag er det mobilisert til store demonstrasjoner.
Lørdag 23. april 2016
TOK GREP: Da ektemannen døde, tok Sisa Abu Daooh et valg for å redde datterens framtid. Hun kledde seg som mann og tok manne­jobber.
Fredag 22. april 2016
BETENT: Opptakten til søndagens 100-årsjubileum for påskeopprøret viser at Irland har produsert mer historie enn irene har kunnet fordøye.
Torsdag 21. april 2016
STILSKIFTE: Færre fornærmelser, proffere medhjelpere og tettere bånd til Republikanernes elite. Donald Trump tar store grep for å knuse Hillary Clinton.
Onsdag 20. april 2016
BOMBE: Taliban har innledet vår­offensiven Omar i nord og sør – og slår til i hjertet av Kabul. USA og Nato er uroet over den afghanske hæren.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk