«Bibliotekenes uavhengighet må ikke bli undergravd»
Hanne Brunborg, Bibliotekarforbundet

FAKTA * En rekke folkebibliotek har inngått avtaler med den amerikanske ambassaden om å samarbeide om kultur. Det innebærer at de mottar bokgaver, og mottar støtte til å få besøk av amerikanske forfattere. * Yrkesetiske normer for bibliotekarer i Norge sier at de skal opptre uavhengig i forhold til leverandører av varer og tjenester, og opptre uavhengig i forhold til press fra individer, grupper og organisasjoner. * Bibliotekarforbundet reagerer og mener samarbeidet setter bibliotekets og bibliotekarenes uavhengige stilling på spill.

Skriv ut Tips en venn

REKLAME: ? Vi vil presentere sider ved USA som vi tror folk synes godt om, i motsetning til utenrikspolitikken, sier Petter Næss ved den amerikanske ambassaden.

Den amerikanske ambassaden har tilbudt et folkebibliotek i Stavanger bøker for 17.000 dollar. Målet er å presentere et potitivt bilde av USA, og bøkene, de velger ambassaden ut selv.

I Kirkenes har de allerede samarbeidet med den amerikanske ambassaden i et års tid. Gjennom «American Corners»-ordningen, som den blir kalt, har biblioteket i Sør-Varanger blitt utstyrt med amerikansk skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter av ulik art. Bergen folkebibliotek og Tromsø folkebibliotek har også begge takket ja til en slik gavepakke, noe sentrale aktører i Bibliotek-Norge ikke har vært kjent med.

– Det er ingenting som heter en gratis lunsj, sier Andrea Gaarder. Hun er nestleder i Yrkesetisk råd for bibliotekarer. Rådet har ikke fått drøftet saken, men som bibliotekar er Gaarder skeptisk:

– Ambassaden vil promotere amerikansk kultur, et allerede overrepresentert kulturområde.

– Mistenkeliggjøring

Petter Næss er ansatt ved den amerikanske ambassaden, og har ansvar for biblioteksamarbeidene. Han er selv bibliotekar og har stått for en del av utvalget av skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrift, men mottar også ønsker fra bibliotek han samarbeider med.

– De bøkene vi har tenkt til å gi til Stavanger, beløper seg til 17.000 dollar og er en bokgave. Det er helt utrolig at det blir mistenkeliggjort, sier han, og understreker at også bøker som er kritiske til USAs politikk blir valgt ut.

– Hvorfor får ikke bibliotekene kjøpe inn bøkene selv, men skal motta bokpakker fra dere?

– Poenget er jo at vi vil presentere amerikansk kultur. Og vi kan ikke bare gi pengegaver til biblioteker i verdens rikeste land. Vi vil presentere sider ved USA som vi tror folk synes godt om, i motsetning til utenrikspolitikken, som ikke utelukkende er det vi ønsker at folk skal tenke på når de tenker på USA, sier han.

– Hva håper dere å oppnå ved å være i akkurat Kirkenes, som dere allerede samarbeider med?

– Den regionen er gjenstand for stor interesse på grunn av olje, og i Sør-Varanger har man en helt annen åpenhet. Man har ikke den samme mistenkeliggjøringen vi har møtt i Stavanger, sier Næss, som kaller satsningen breddediplomati.

– Offentlig ansvar

Hanne Brunborg er nestleder i Bibliotekarforbundet og har sendt et åpent brev til styret i Sølvberget bibliotek- og kulturhus i Stavanger, som har mottatt tilbudet fra ambassaden.

– Et folkebibliotek skal være et offentlig ansvar, og skal være uavhengig. Det å si ja takk til å ta i mot en bokgave til eksempelvis 17.000 dollar, innebærer å si ja takk til noen andres utvalg, sier hun.

Hun peker på at samlingen vil få større og større slagside mot amerikansk historie, etter hvert som samarbeidet utvikler seg.

– Det hadde vært samme problem uansett hvilket land eller firma som hadde kommet med tilbudet, bibliotekenes uavhengighet må ikke bli undergravd, sier Brunborg.

– For prinsipielt

Trond Lie er bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger. Han forteller at dersom styret ved Sølvberget Kulturhus gir sin velsignelse, blir det et samarbeid med den amerikanske ambassaden i 2006 – med mulig forlengelse. Styremøtet fant sted i går kveld, men resultatet var ikke klart da Klassekampen gikk i trykken.

Ifølge Lie vil det være bibliotekets egne bibliotekarer som har ansvaret for å kjøpe inn bøker for ambassadens dollar – men i dialog med ambassaden.

– Hvis vi vil la biblioteket være en del av samarbeidet, må vi sette opp noen lister over hva vi ønsker oss, og oversende det til ambassaden, sier han, og legger til at han syns mye av kritikken mot ordningen er for prinsipiell.

– Hva er problemet, så lenge vi har full råderett over hva vi tar inn? Vi skal ikke tukle med folkebibliotekets særegne stilling i det norske samfunnet, men kan ikke innta et prinsipielt standpunkt slik Bibliotekarforbundet gjør. Det stenger for muligheter. Ville de gått med på et samarbeid med den svenske ambassaden, fordi de ikke bomber og herjer i Irak? spør Lie.