Islam på norsk
Lørdag 25. februar, 2006
FAKTA
* Den mest dominerende retningen i Norge, rommer blant annet 50 prosent av norske muslimer med pakistansk opprinnelse.
* Har rot i folkereligion og elementer fra muslimsk mystikk, sufismen, der det blant annet er tradisjon for hellige menn som inviterer til å gå inn i åndelig disiplin.
* World Islamic Mission. Pakistansk, og landets første nybygde moské (åpnet 1995).
* Jamaat-e-Ahl-e Sunnat. Pakistansk.
* Idara Minhaj ul-Quran (betyr «tilrettelegging av Koranens vei»), pakistansk. Grunnlagt i Lahore 1980 av juristen Muhammad Taher ul-Qadri som også dannet det politiske partiet Pakistan Awami Terik (betyr «Det pakistanske folks vei») – dette partiet har islamisering av Pakistan som mål. I Norge vektlegger menigheten forkynnelse og sufi-praksis, ikke politisk arbeid.
* «Høy-islam». Knyttes til lovtradisjon og politisk islam, ved det religiøse politiske partiet Jama'at-i islami (grunnlagt av Abu A'la Mawdudi 1941).
* I praksis forholder både Barelwi og Deobandi seg til politikk og islamsk lov.
* Islamic Cultural Centre. Pakistansk, internasjonalt orientert.
* Det islamske Forbundet. Arabisk, internasjonalt orientert. Anser seg selv som del av den islamske fornyelsesbevegelsen.
* Islam er i likhet med jødedommen en religion som legger stor vekt på loven som rettesnor for menneskets handlinger. Loven bygger på sharia – «Guds lov» slik den er åpenbart i muslimenes hellige bok, Koranen – og rettsvitenskapen fiqh – lærdes fortolkninger og systematiseringer av forordninger i Koranen. Lovskolene er først og fremst geografisk betinget, men kan skille seg fra hverandre i fortolkningen av detaljer. Flere av retningene er representert i Norge:
* Hanafi-skolen. Størst i Norge. De fleste pakistanske, tyrkiske og bosniske muslimer – samt en del andre fra Midtøsten – tilhører denne lovskolen.
* Shafi'i-skolen. Samler somaliske muslimer samt mange fra Midtøsten.
* Maliki-skolen. Samler nord- og vestafrikanere.
* Sjia-muslimene utgjør cirka 20 prosent av norske muslimer – 10 prosent på verdensbasis. Sjiittene skiller seg teologisk fra sunnittene ved at de har et annet syn på hvem som er profeten Muhammeds etterfølger.
Sjia-lovskolen som er representert i Norge kalles Jafari – den følges av alle norske sjiamuslimer.
* Regner seg selv som en del av islam, men anerkjennes ikke av de to andre hovedretningene. I Norge er ahmadiyya-muslimene knyttet til Nor Moské på Frogner i Oslo.
Statistisk Sentralbyrå
* Det bor omtrent 115.000 mennesker med muslimsk bakgrunn i Norge (Statistisk sentralbyrå 2003). Om lag halvparten av muslimene i Norge bor i Oslo. Der ligger også de fleste muslimske menighetene, men flere av dem har forgreininger andre steder i Norge.
* De største gruppene kommer fra Pakistan (27.700), Jugoslavia (10.700), Irak – kurdere fra nord og shiamuslimer fra sør – (16.800), Iran (14.100), Somalia (14.000). Rundt 8000 muslimer kommer fra andre land i Afrika og Asia, mens cirka 6000 kommer fra andre land i Midtøsten. I tillegg kommer om lag 500 konvertitter.
* De muslimske menighetene og moskeene i Norge er mange, men nokså små. Totalt var 77.857 muslimer organisert i 82 forskjellige menigheter over hele landet i 2004.
* Det er verdt å merke seg at Norge ikke registrerer hvilken religiøs tro innbyggerne har. Dermed er beregningen av antall muslimer i Norge omtrentlig, og basert på opprinnelsesland og prosentvis religionstilhørighet der. For eksempel er antall sjiamuslimer trolig for høy, da mange i denne kategorien er ikke-religiøse iranere som har flyktet i forbindelse med den islamske revolusjonen i 1979. Registrerte medlemmer i trossamfunn er imidlertid nøyaktig tallfestet.
* En muslimsk gruppe som ikke er representert i Norge er den indonesiske.
Her er de meste sentrale organisasjonene i Norge, der muslimer er organisert uavhengig av hvilken nasjon eller retning innenfor islam de tilhører.
* Islamsk Råd Norge (IRN):
En paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge, med 25 medlemsorganisasjoner. Har fått en stadig mer sentral rolle som talerør for muslimer. Islamsk Råd fører dialog med norske myndigheter og uttaler seg på vegne av muslimer utad, sist i forbindelse med Muhammed-karikaturene. Sentrale komiteer i IRN er Hilalkomitéen som blant annet kontrollerer at muslimsk slakting av dyr foregår på korrekt måte, og Undervisningskomiteen, som blant annet arbeider for religionsfrihet i skolen. Islamsk Råd er i prinsippet åpen for alle retninger eller konfesjoner i islam (som sjia og sunni), men sjiamuslimene er for øyeblikket ikke med i rådet. Leder er Mohammad Hamdan.
* Islamsk kvinnegruppe Norge (IKN):
Grunnlagt i 1991. Driver helse- og fritidsaktiviteter for muslimske kvinner, for eksempel svømming i en form som kan inkludere alle muslimer. Har sitt hovedkontor i Oslo, og lokallag i Oslo, Bergen, Haugesund og Bærum. Leder er konvertitten Nina Torgersen.
* Stiftelsen Urtehagen:
Grunnlagt i 1991. Har til nå drevet muslimsk førskole, barnehage, skole, skolefritidsordning, syskole, idrettsklubb og ungdomsklubb. Styreleder er lege og konvertitt Trond Ali Linstad.
* Den Islamske informasjonsforeningen (DII):
Driver informasjonsformidling med vekt på bokutgivelser.
* Ungdomsorganisasjonene Muslimsk Studentsamfunn (MSS)
* Norsk Muslimsk Ungdom (NMU)
* Muslimbrødrene eller Det muslimske brorskap. Dannet i Egypt 1928. Er en liten, men velutdannet og veletablert gruppe i Norge. Anslagsvis 20 arabiskspråklige personer av ulik nasjonal opprinnelse. Utarbeider «moralsk oppfatning av islam» og har religiøse politiske ambisjoner i egne hjemland.
LES MER
Spørsmål: Hvor mange muslimer med base i Norge har tilknytning til organisasjoner som jobber for en religiøst styrt stat – i sitt opprinnelige hjemland?
Svar: Omtrent tjue.
Det anslår religionshistoriker Kari Vogt. Hun har forsket på islam i Vesten i en årrekke og utga i 2000 boken «Islam på norsk». Hun understreker at tallet er et anslag, og at de religiøse politiske aktivistene som kan tenke seg å gå inn for en islamsk stat i sine hjemland, kommer fra ulike nasjoner. Den mest kjente aktivistorganisasjonen er «Muslimbrødrene», som har sin opprinnelse i Egypt i 1928.
– Anslaget innbefatter alle mulige islamske retninger, så vi snakker om et marginalt fenomen. At det kan finnes personer som sympatiserer med politisk islam, er en annen sak – det er det vanskeligere å vite noe om, sier Vogt. Hun vil uansett avlive myten om at norske muslimer vil utgjøre en markant maktfaktor i landet på sikt.
– De mest ambisiøse beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge om 50 år kan ha en muslimsk minoritet på under 20 prosent. Muslimene vil altså forbli en minoritet uten avgjørende politisk makt i overskuelig framtid. Men enkelte ønsker å framstille utviklingen annerledes og fremmer absurde framtidsscenarier som skremmer.
Arbeidere og flyktninger
Så hvem er de norske muslimene? De første ankom landet som arbeidsimmigranter på slutten av 60-tallet – de fleste fra Punjabprovinsen i Pakistan, men også fra Tyrkia, eks-Jugoslavia, Albania og Marokko. I 1974 åpnet den første moskéen. På 80- og 90-tallet kom muslimer til landet via familiegjenforening, eller som flyktninger og asylsøkere i første rekke fra Iran, Irak, Bosnia og Somalia.
Vogt beskriver dagens norske muslimske samfunn som det muslimske verdenssamfunnet i miniatyr.
– Vi kan spørre oss hva det norske muslimske samfunn er og ikke er. Indonesisk islam er for eksempel ikke representert. Videre er spørsmålet hvordan vi skal definere en muslim. Er en ikke-troende person med muslimsk bakgrunn muslim? Norge registrerer ikke religiøs tilhørighet, men derimot nasjonal bakgrunn. Ut fra den prosentvise andelen muslimer i ulike land, kan vi anslå hvor mange som finnes i Norge. Dette kan slå feil ut. Iranere beskrives som shiamuslimer, selv om mange av disse flyktet nettopp fra den islamske revolusjonen og er skeptiske til religion.
På den andre siden registrer Norge medlemmer i trossamfunn og dette er pålitlige tall fordi de utgjør grunnlaget for økonomisk støtte.
Hvorfor velger folk å registrere seg eller la være? Det er et annet spørsmål. Det kan være v religiøst engasjement eller det kan være i lojalitet med sine landsmenn, sier Vogt.
Muslimer i Norge tilhører menigheter der alle medlemmer har samme opprinnelsesland; pakistanere er for seg, somaliere for seg, forteller Vogt. Hun understreker at denne organiseringen i moskeene kan endre seg på sikt:
– I dag forkynnes islam på språket fra medlemmens hjemland. Men sammensetningen av menighetene kan endre seg hvis språket i moskeen i framtida blir norsk. Islam har i Europa gradvis endret seg på denne måten. Foreløpig er man langt unna tverrnasjonale menigheter i Norge fordi mange moskeer vil sosialisere medlemmene inn i religionen og hjemlandets nasjonale koder.
– Har du eksempler på internasjonale tilknytninger?
– Ja, Tyrkia og Marokko har en religiøs strategi overfor «sine» i Europa. Man ønsker å forkynne et budskap som ikke er på kollisjonskurs med hjemlandets politikk. Den tyrkiske staten sender ut imamer og driver moskeer. Religionsdirektoratet i Ankara sender imamer som kan oppholde seg i noen få år i andre land.
Denne nasjonale kraften kan imidlertid motvirkes av en tendens der flere muslimer etter hvert vil tilpasse seg en norsk kulturell kontekst, ifølge Vogt.
– Det «norske» er sterkere til stede gjennom den nye generasjonen enn gjennom enkeltstående menigheter. Det er relativt stor sosial mobilitet i de muslimske miljøene: I familier der foreldregenerasjonen kommer fra enkle kår, vokser det nå fram en velutdannet generasjon. De har egne kritiske synspunkter på hvordan moskeen skal organiseres og orienteres og er rede til å overta, sier Vogt.
Norsk islam er også knyttet til organisasjoner som har oppstått på norsk grunn på 90-tallet og som svarer til norske behov. Islamsk Råd Norge er et nærliggende eksempel.
Moderat konservativt
Ifølge Kari Vogt er moskeene i Norge stort sett konservative hva tro og praksis angår, men de fører en moderat, dialogisk linje i forhold til det norske samfunnet. Radikale fortolkninger av islam i Norge skjer i større grad på individ-nivå, mener Vogt.
– Det som først og fremst karakteriserer norske menigheter, er at de er små. Det finnes ingen muslimsk religiøs elite i Norge.
– Hva har dette bildet å si for islams rolle i det norske samfunnet?
– Det gjør at islam har mange talspersoner i offentligheten, samtidig som det ville være en gevinst innad å ha denne kompetansen. Hver etnisk gruppe vil hente råd og veiledning fra religiøse autoriteter i den muslimske verden. I verste fall kan dette bildet forsinke tilpasningen til det norske samfunnet.
- Er det mulig å peke på samlende autoriteter i de norske muslimske miljøene?
– Nei. Det fragmentariske er mer slående enn autoritetene i denne forbindelsen. For eksempel er pakistanske muslimer inndelt i ulike retninger og vil følgelig lytte til ulike autoriteter.
